Opel kommer hjem

Bertel O. Steen er den eneste av våre eksisterende bilimportører som var med på den store bilutstillingen i Oslo i 1909. Arrangert av Kongelig Norsk Automobilklub noen år før den var blitt Kongelig og fremdeles bare var Norsk Automobilklub.

Kongen var forresten kul, han stilte ikke til den pomøse, offisielle åpningen med ordfører og deler av regjeringen klokken 11.30. Han kom klokken 13 og ruslet inn sammen med det brede lag av befolkningen.

Det tok forresten ennå fire år før Kongen ble så overbevist at han skaffet sin egen bil.

Klubben hadde cirka femti medlemmer. Det var flere biler enn medlemmer på utstillingen. 36 utstillere med 65 biler. Pluss titusenvis av begeistrede tilskuere.

Mange av dem hadde kjørt med den moderne trikken som hadde fått innebygget førerhus.

Bilene hadde det ikke!

Bertel O. Steen alene hadde så mange som syv biler på plass, enda han hadde syslet forsiktig med biler i bare et par år den gangen, og egentlig syslet med helt andre produkter. Revolvere, kalosjer, bakelitt-telefoner og slikt. Men allikevel: det var bare to av de virkelig etablerte importørene som hadde flere biler enn han.

Han hadde dessuten Champagne. Eget-importert merke, St. Marceaux, som var lagret bak på en av hans utstilte biler, en Stoewer. Av magistraten hadde han fått spesiell og midlertidig skjenketillatelse «i eget forretningslokale, til demonstrasjonsformål».

Men noen Opel hadde ikke Norges første Opelimportør fått på plass ennå.

Han hadde Stoewer og Nagant og Humber og Fiat, men Opel var fremdeles et år unna.

Etter utstillingen måtte grossereren helt til Finland for å få solgt noen av de bilene han så optimistisk hadde tatt inn til utstillingen, og derfra finnes det kopi av et brev han skrev til Herr Adam Opel på høsten 1909.

Brevet forteller at han åpenbart hadde god kontakt med den tyske bedriftslederen og at han hadde jobbet aktivt for Opel under sine tidligere reiser i Finland.

Det viste seg fort at det var nyttig å ha en så tett forbindelse, for forholdet til Humber ble fort veldig surt, og da det merket forsvant ut kunne det enkelt erstattes med Opel.

Dette merket ble fort et meget viktig bidrag til driften. Riktignok rotet han med mange andre merker også – frem til første verdenskrig hadde han representert Cadillac, Humber, Dennis, Stoewer, BSA, Panhard, Belsize, Regal, Studebaker, Sheffield-Simplex og Signal i tillegg til Fiat og Opel.

Men av de 329 bilene han hadde solgt opp til første verdenskrig var 170 Opel og 58 Fiat.

Til det fikk han meget god drahjelp av en hotellkonge i Trondheim.

I 1910 hadde direktør Fritz Topp på Grand Hotell tatt hjem en brukt Opel med vakkert karosseri. Det utfordret direktør Stensrud på Britannia som var ute etter noe like bra, samtidig som det var opplagt at Topp måtte fornye sin bilstall.

I 1911 ble det tegnet en agenturavtale mellom Steen og A/S Maskinagentur i Trondheim som nok hadde forstått at noe var på gang.

Agent-provisjonen var på solide 25 %, hotelldirektørene (og mange andre) kjøpte og Maskinagentur ble etter hvert Steens største underforhandler.

Men her er det også minst en historie inne i historien.

Maskinagentur ble ledet av Otto Borch Nielsen som ikke brukte veldig lang tid på å ansette sin svoger, Harald A. Møller, i dennes første bilbransjejobb.

I 1920 fikk Maskinagentur trøbbel og ble overtatt av Bertel O. Steen, med Møller som disponent. Borch Nielsen dro til Oslo og ble disponent hos Steen.

Men det er enda mer i denne historien, for selv om Maskinagentur solgte Opel i 1920, gjorde ikke Bertel O. Steen det mer.

Ved slutten av første verdenskrig måtte Bertel Otto velge mellom sine to bestselgermerker. Valget falt på Fiat, og hans bror, Gustav Thrane fikk overta Opel-agenturet.

Helt til General Motors ble etablert i Norge i 1960 var Gustav Thrane Steen verdens eldste privateide Opel-importør, og fremdeles er nok Maskinagentur i Trondheim verdens eldste Opel-forhandler, med kontinuerlig historie.

Dagens leder av Maskinagentur, Knut Brandrud, er også en mann med solide Opel-røtter. Han har vært formann i Opels forhandlerforening, Opelrådet som det heter, i mange år.

Og nå er altså tradisjonsrike Opel på vei hjem til startstedet her i Norge. Og Bertel O. Steen kan se frem til en samlet markedsandel i overkant av 20 %. Det er mye, men det er enda langt igjen til rekorden.

I 1914 hadde Bertel O. Steen med Opel 25 % markedsandel i Norge. Riktignok med et totalmarked på 450 biler. Men markedsandel er viktig – jeg tviler på at de noen gang vil slå den.

Og for ordens skyld, så nykommeren ikke skal føle seg liten og underlegen i dette selskapet av veletablerte Bertel O. Steen-merker når de flytter hjem igjen: med godt over 500.000 personbiler i Norge på denne siden av andre verdenskrig, har Opel solgt like mange som Citroën, DS, Kia, Mercedes-Benz og Peugeot til sammen!