Opel drivlinjer
Dårlige forhold for spionasje, men slik ser Opels drivlinjeplaner ut fremover
Opel drivlinjer
Fra 30 hovedmodeller til 14 på 8 år. Rasjonalisering heter det.
Opel drivlinjer
Målet er halvering av antall motorfamilier
Opel drivlinjer
3-sylindret eller 4-sylindret, fra 1 til 2,5 liter, 3 motorfamilier. Det er målet
Opel drivlinjer
Motorstrategien er ganske klar.
Opel drivlinjer
Den nye bensinmotoren
Opel drivlinjer
Den nye bensinmotoren, kjededrev til kamakslene og to balanseaksler
Opel drivlinjer
Den nye bensinmotoren, lettere dissekrert
Opel drivlinjer
Den nye 1,6-liters dieselmotoren
Opel drivlinjer
6-trinns manuell - den blir nok den mest brukte girkassen fremover.
Opel drivlinjer
5-trinns automatisert manuell - som det heter.
Opel drivlinjer
8-trinns automat, inntil 500 Nm og mulighet for 4x4.
Opel drivlinjer
Prototypebygging
Opel drivlinjer
Prototypebygging
Opel drivlinjer
Prototypetesting

Opel tar ladegrep

Med Bochum-problemet ute av veien, med en kjempeinvestering fra eierne og med noen nye modeller som selger virkelig bra, begynner Opel-folket å gå på Spring-Step såler igjen.

Publisert Sist oppdatert

Det er så lett å legge merke til stemningen, selv i en kjempebedrift som Opel. Vi ble presentert for kommende motor- og transmisjonsplaner, og det medførte blant annet kjøring med til sammen seks forskjellige biler.

I hver bil satt en av de testførerne som til daglig banker prototyper rundt prøvebanen i Dudenhofen. Hver eneste av dem fortalte meg uoppfordret om hvordan det nå ble investert i prøveanlegget, blant annet skulle det bygges en ny høyfartssløyfe – 270 km/t uten hendene på rattet.

Det er ikke lenge siden disse folkene, med god grunn, var alvorlig bekymret for om selskapet kom til å overleve i det hele tatt. Og nå kunne ikke i morgen komme fort nok.

Det var jo egentlig budskapet vi fikk innendørs også, bare i litt mer akademiske former. Opel har lenge fått pepper for at de ikke er helt a jour med moderne drivlinje-teknologi. Det er nok riktig å si at utviklingsarbeidet kanskje har haltet litt.

Derfor er det nok viktig for dem, selv om ikke alle byggeklossene er på plass ennå, å fortelle hvordan de skal redusere antall plattformer, gjøre motorutvalget mer rasjonelt (ikke bare minske antall motorfamilier, men også konstruere dem slik at de kan bygges om hverandre på båndet) og hvordan fremtidig transmisjonstankegang ser ut (manuell blir fremdeles dominerende i mange år ennå).

Det er ingen grunn til å gå i detalj foreløpig. For eksempel er ikke alle de motorene vi prøvde sertifisert ennå, man håper nok å kunne få en Insignia på 99 gram CO2 til høsten, men mens man venter på laboratoriet, kalkulerer man nok også med 104 til 105 gram.

Og jeg kjenner ikke detaljene på den dieselmotor / transmisjons-installasjonen jeg prøvde.

Men jeg kan jo si at dersom den blir slik i produksjon også, da settes det nye standarder, både i støysvakhet og i mangel på vibrasjoner og i elastisitet. I fjerde gjennom en liten by, med mellom 40 og 50 km/t, godt under 1000 omdreininger. Og så, når Storgata tok slutt, var det bare å tråkke til. Ikke en protest.

Dobbelclutch-transmisjonen med manualer virket lovende, den var bygget for 190 Nm og veide bare 38 kg. En 8-trinns automat fra japanske Aisin – og se ikke bort fra at det kan bli enda flere utvekslinger.

Pluss en «normal» sekstrinns, med en meget eksakt sjaltefølelse, og svært kjappe sjaltetider.

Men den morsomste girkassa var en klikk-klakk kasse. Dytt fremover for å skifte opp, og trekk bakover for å skifte ned. Helt motorsykkel.

Dessuten kunne den settes i Automatposisjon – men hvem ville ønske det? Og i motsetning til de andre var denne helt uferdig, så den rykket og hakket og clutchen brågrep – det hele var akkurat så rampete som jeg ønsket meg det i en like rampete Adam.

Men også den kassa skal nok (heldigvis, det er ikke mange som vil ha den type raw edge) bli foredlet før den kommer i produksjon.

Opel snakker om treere og firere fra 1 til 2,5 liter, definert som tre «motorfamilier» og 13 motorer. Dessuten tallfester de 3 nye transmisjoner innen 2016. (Du ser flere «hemmelige» detaljer på de dårlige fotografiene av noen kjappe slides vi ble vist underveis).

Motorene imponerer på mange måter. Finesser som spesielle kjeder som trekker kamakslene, i stedet for problematiske remmer. Masse arbeid som er lagt i å redusere intern friksjon. Spesiell oljekjøling av stemplene. Og ikke minst, arbeidet for å få ned vekten.

Dieselmotoren veier 1,4 kg/kW, med andre ord 140 kg i denne 136-hesters utgaven. Bensinmotoren er et par kg lettere, men byr til gjengjeld på enten 170 eller 200 hk.

Men det pussige er at dieselblokken er av aluminium, mens bensinmotoren er bygd av støpejern, men for en støp. 3 mm vegger her og der – Brühl heter støperiet dersom du er ute etter noe lettvekt-støp.

Pussig var det også at bensinmotoren hadde to balanseaksler mens dieselmotoren ikke hadde det «men vil kunne få det». Det hørtes nesten ut som om doble balanseaksler var en option. Men, som sagt, det var prototyper vi kjørte.

Og meget lovende prototyper, for det som ligger under er jo ikke bare avansert teknologi. Her er det også en skikkelig byggesett-tankegang som kan gjøre produksjonen enklere, rimeligere og mer fleksibel, og allikevel sikre kundene nøyaktig det de ønsker.

De første nyhetene vil smyge seg inn i kjente og faceliftede og nye modeller fra høsten av. Med, kan vi vel regne med, Frankfurt-utstillingen, som den virkelige D-dagen.

PS!
Nevnte jeg at General Motors hadde lagt styremøtet sitt til Opel i Rüsselsheim i forrige uke? Da møtet ble avsluttet hadde styret vedtatt å legge igjen fire milliarder euro til produktutvikling og investering. Ikke rart at det nytente håpet fikk enda mer næring etter det.

Powered by Labrador CMS