Når estetikk blir livsstil

Stance er ikke en forbrytelse, men en livsstil, leser vi på standen til Stance of Scandinavia.

Det er stort sett Daniel Stautland som fører ordet. Han var med i styret frem til i fjor, men er av dem som har for få timer i døgnet. Familie og bygger hus og, jobb og … men det hindrer ham likevel ikke fra å ta med sin Porsche Boxter fra 1997, og hun som syns han bruker for mye tid andre steder enn hjemme og tilbringe en veldig lang helg på Lillestrømkanten.

Og da har jeg i hvert fall lært at dette er såpass formelt at det er et styre og organiserte medlemmer som må søke, og det er ikke på grunn av vedkommendes sjarm og intelligens eller formue hen blir valgt inn som medlem hos Stance, det er på grunnlag av bilen – hvordan objektet ser ut. Og hvordan søkeren begrunner det som har vært gjort med den.

«Inkluderende» er et ord disse folkene stadig bruker og de sier «jo flere medlemmer jo bedre, men innenfor våre verdier.»

Om det kommer til yngre medlemmer, eller om de blir stadig eldre, lurer jeg på.

Rundt 60 medlemmer

Det finnes visst noen gamlinger her også, på 30 og 40, men – og det lover jo godt for rekrutteringen – ingen av de fire jeg fotograferte var over 25 år.

For tiden er det visst rundt 60 medlemmer i Norge – med et bredt nettverk utover i Europa.

Når jeg spør dem om de har et eget smakspoliti, en gjeng meningsfascister som avgjør hva som er riktig og galt blir jeg heldigvis beroliget – det er selvkritikken som styrer dette.

Mye av det samme bildet hos Illegals som slett ikke er så illegale mer.

Da jeg etterlyste da vanvittige cambervinklene fra noen år tilbake (som jeg i min uvitenhet trodde definerte Stance) fikk jeg klar beskjed av Anders Furu om at det gikk ikke an å snakke om slike fenomener isolert – alt henger sammen og alt må passe til bilen.

Totalen teller

Hans BMW hadde startet som bruksbil – han hadde kjøpt den da han var 17 ½, og den hadde gradvis utviklet seg til det den er nå – som i mine øyne var perfekt – spesielt i den kritiske hjulbue-avdelingen.

Så skjønte jeg at jeg tok feil da en kompis kom bortom og snakket om at 20-tommerne hadde vært bra – eller no’sånt – men Anders hadde noen innvendinger i forhold til 17 graders camber.

Men han var veldig glad for de nye felgene, amerikanske, spesiallaget til denne bilen. «Tre-delte! Tre-delt er veldig inne i Statene nå».

«Men ikke tenk på detaljene. Det er totalen som teller.»

Det eneste jeg egentlig fikk med meg var en annen åpenbar sannhet: at et prosjekt er aldri ferdig.

Vanvittig estetisk sans

Bekreftet av Julie Ruud Andreassen som sitter ved siden av og som har rotet med Golfer og Forder, men som nå har en smurfeblå BMW, lik den Anders har, men som heller aldri bli ferdig. Og hun er også en av dem med en vanvittig estetisk sans og som åpenbart er streng når det gjelder å holde estetikken ved like.

En mental innstilling også Shawn Kirkvaag bekreftet der han sto og polerte og polerte på sin 1994 Mazda RX7.

– Alt dette er jo inspirert av japansk gatekunst», og siden jeg er fra Asia er det kanskje ikke så rart at den japanske stilen fascinerer meg. Denne har jeg bygget som om hele prosjektet var japansk siden jeg fikk bilen i 2015. I 2020 breddet jeg den, dette er et typisk Covid-prosjekt og du ser jo, folieringen, hjulene, detaljene – det er japansk skole hele veien, fortalte han,

Jeg ser det kanskje ikke, men jeg tror ham og er fascinert over kunst- og kulturelementene oppe i alt dette mekaniske virvaret.

Råner Babes

Selvfølgelig er det noe av det samme hun forteller meg, Lilly Lundberg hos Garage Girls – noen av de som var tidligst ute med riggingen forresten.

Men først må vi gjennom det opprinnelige «Råner Babes».

– Jeg ble lei av at folk spurte om det var typens bil da jeg drev og holdt på. Akkurat som at jenter ikke kan skru bil. Så vi startet en lokal bilklubb som etterhånden vokste seg opp til en jenter & bil-gruppe på rundt 3.000 medlemmer.

– Så splittet vi i fjor, diverse uoverensstemmelser, men her er vi da.

– Jeg var ikke helt sikker på hva vi skulle svare da Tommy (messegeneralen) ringte og spurte om vi ikke skulle være med igjen i år – han sa til og med at vi skulle få bruke 100 kvadratmeter

– Jeg, liksom, whaat – hadde ikke fått Cactusen min i orden en gang, men du sier jo ikke nei til sånt da»

Så der er de da, hennes grønne Citroën sammen med en isblå Lexus, klare til å motta nye medlemmer som definerer seg som kvinner og som står for de samme verdiene som GG gjør.

Inkludering

«Jeg fikk med det første transmedlemmet i 2018» forteller Lilly, «og vi har vært åpne for LHBT-personer hele veien. Det heter også inkludering».

Det er ikke noe gæærnt med Ferrari-eiere eller seriøse medlemmer av Sportsvognklubben, men disse folkene her tilhører på en måte en annen sektor av bilentusiastene. Du treffer dem, som sagt, på Oslo Motor Show helt nederst i Hall B.