Overjordisk eksotika

Det er få av dere som husker 1956 og gatebildet den gang.

Ikke misforstå – det var mengder av moro. Råtrimmede mopeder. Drag race ned hovedgatene – Torggata i den byen jeg vokste opp. Jenter bakpå motorsykkelen og virrukke så kan du gå hjem – ikke mye å være stolt av i dag. Mengder av garasjer der det ble bygget opp spesialracere på førkrigs-Ford basis. Biler som hadde vært møllkulet fra før krigen ble hentet frem for å kjøre fort på et islagt vann eller en flystripe eller en travbane et sted i Norge.

Det hendte masse – men ikke i det bildet vi fikk fra den daglige trafikken. Det var grått.

Dette kjøpte vi i 1956

Hør på hva vi kjøpte i 1956. Du må pent lide deg gjennom dette for dette er bakgrunnen for den åpenbaringen jeg opplevde på Oslo Motor Show da jeg satte ned tempoet og så meg om.

Det var fremdeles bilrasjonering, så det forklarer 323 Warzawa, 1368 Pobeda, 772 Skoda, 698 Moskvitch og 1143 IFA. Ganske grått, men det hjalp jo litt med 3 BMW, litt over 100 Fiater, en enslig Austin Healey, men 16 MG.

Ford solgte både tysk og engelsk, mer enn 750, Hillman og Humber cirka 100, Mercedes nesten 500, men det var mest drosjer, godt over 1000 Opeler, 1500 Bobler og over 500 Volvoer, men bare 7 Saab.

Til sammen litt over 10.000 biler og det jeg vi frem til er at vi var ikke akkurat bortskjemt med eksotika i det volumet.

Tysk eksotika

Det er nesten umulig å tenke seg – men prøv – hvordan du ville oppfattet en Porsche og en Mercedes 300 SL som plutselig bladet seg opp i ditt lokale trafikkbilde den gang.

En unnselig forsiktig liten bille som allikevel utstråler en selvsikkerhet som gjør at du forstår at den er klar til å overta hele verden. Den andre så suveren i sin tro på egen uovervinnelighet, stappfull av original tenking fra rørgitterchassis og dører festet i taket, til direkte bensininnsprøytning og trommelbremsene inne ved diffen på den uavhengige bakhjulsopphengningen.

I et hjørne

Langt borte i et hjørne av Hall A på Oslo Motor Show står det to slike biler. Begge 1956-modeller.

Jeg gir blaffen i hvor originale – eller ikke - disse to er. Er for eksempel fire eksosrør på en beskjeden Porsche 1300 originalt og stemmer det med to sideblåsere på en 300 SL når det fremdeles ser ut som ekosrør bak?

Hallo – dette overlater jeg glatt til nerdepolitiet.

På meg virket disse to overjordiske bilene på en helt annen måte.

Seksten retter

En og annen gang har jeg jobbet meg gjennom en seksten rettes middag. Godt regissert med gode pauser med amuse bouche mellom, og med leskende drikker som hjalp fordøyelsen.

Men allikevel – med en klar følelse av at nå klarer jeg ikke mer, dette er faktisk nåkk!

Men så kommer en dessert du ikke har klart å tenke deg selv, ikke engang i dine pinlige overmett-fantasier. En dessert som viser seg å ikke bare gli ned uten motstand, men som attpåtil klarer å rydde opp i det som forårsaket litt interne komplikasjoner.

Slik var det jeg opplevde disse to bilene da jeg møtte dem.

Uten kunstig tilsetting

De bare sto der, uten noe stasj, helt rene i form og uttrykk – og med en smak helt uten kunstig tilsetting!

Og etter en lang dag med den ene retten mer jålete og pompøs enn den andre var det disse som sørget for at roen senket seg over foretaket.

For en smart finte å presentere en av Oslo Motor Show sine virkelige topp-prestasjoner på denne måten. En skjult juvel får en ekstra verdi for dem som oppdager den.