Nye grep hos Renault

- Ble du ferdig med det du skulle gjøre hos Mazda? spurte jeg.

I løpet av de litt mer enn 40 månedene han var der jobbet han hardt, ikke bare med å innføre et nytt formspråk, men også å kommunisere det.

Vi har vært med på en rekke spennende workshops der han og hans designere snakket Nagare – et formspråk preget av bølger. Lange, myke bølger som du finner på et nesten stille hav. En rekke nydelige konseptbiler viste han med dette uttrykket og vi så antydninger av det både på den nye Mazda5 og på Mazda2.

- Nei, svarer han, og ser lei seg ut.

- Jeg må jo imidlertid si at jeg er stolt av Mazda5 – selv om jeg ikke er fornøyd. Egentlig føler jeg meg litt råtten. Det er ikke bare som å forlate sin kone gjennom mange år, nå kjennes det nesten som å forlate henne mens hun er gravid. Men hvem kan si nei til en jobb som denne her da? spør han og slår ut med armene.

Uspennende
Selv om – selvfølgelig sier han det ikke – han ikke har så veldig mye å være stolt av der, omgitt som vi er av alle de kjente og noen ukjente Renaulter på den store standen.

Wind er en ganske progressiv roadster, det er et par av de små som fremdeles har et litt friskt uttrykk. Dezir er en slapp pubertetstdrøm der det kontrastfargede sølvbeltet som kapper av hele karosseriet rett foran bakhjulene bare er en trist take-off fra Audis R8.

Den kritthvite Zoe er egentlig den eneste bilen på standen jeg virkelig synes jeg kan skryte av – den var til gjengjeld en av utstillingens tre dronninger.

Da jeg nevner den bare smiler han: - Selv ikke der kan jeg skryte på meg mer enn at jeg var med på å velge mellom den og ett annet forslag. Det var denne som vant, og den vil ikke bli særlig endret når den snart kommer i produksjon heller..

- Men dersom noen forteller dere at dette blir den neste Clio, så ikke tro på det, for akkurat DEN har jeg en viss kontroll på.

Med Zoe som produksjonsmodell, og de muntre små Twizy, som Smart-aktige bybiler har van den Acker allerede festet grepet på designjobben hos Renault. Og det er opplagt at han har gjort det på det administrative området.

- Hvor mange av dine gamle kolleger, de du vet at du kan samarbeide med, og som forstår hva du sier er allerede hentet til avdelingen din?

- Ikke en. Jeg har ikke begynt å ansette, men derimot har jeg strukturert om det hele. I stedet for at vi har grupper som jobber med hvert sitt isolerte prosjekt, har vi nå en avdeling for eksteriør og en for interiør – og begge avdelingene glir sømløst over i hverandre.

- Vi har allerede fått en mye tettere organisasjon, og jeg har kvittet meg med mye av de eksterne ”synserne” som vi brukte tidligere.

- Målet mitt er snarest mulig å kommunisere merket verdier utad… sier han og griper en penn – van den Acker er den type designere som nesten ikke kan snakke en hel setning, uten å begynne å skisse.

Mennesker
Og nå skisser han Renault-verdiene.

- Vi skal være konsentrert om mennesker, sier han og skisser. - Vi er ikke bil-konsentrert som BMW eller Audi, vi er ikke klode-konsentrert som Honda eller Toyota. Men vi er ikke bare mennesker, vi er latinske mennesker. Enkle, varme, sensuelle…, og han skisser og skisser.

Poenget er at han har en klar formening om hvor de skal og hvordan det skal uttrykkes i det han kaller Great Cars.

- Det var den eneste briefen min da jeg kom, Just design Great Cars, sa min direkte overordnede Patrick Pelata. Men det er åpenbart at egentlig mente han å si mer, for han pusher og pusher…

Underforstått, vi kan vente ganske mye uventet fra denne kanten fremover.

Gamle helter
Obligatorisk spørsmål til en nyansatt:
- Hvilke Renaulter gjennom tidene setter du høyest?

- Dem er det mange av, Laguna konseptet, Vel Satis, men kanskje aller høyest: Argos.

- Og hvor var du den gangen? (Paris 1994)

- Da jobbet jeg hos Audi og vi var lamslåtte, absolutt alle designerne. Da fant jeg fort ut at hos Renault ville nok aldri jeg kunne få noen jobb.

Nå sitter han der da. Midt i Europa, med en meget stor avdeling, med 5 studioer rundt i andre deler av verden, og skal få Renault ut på en ny designvei.

Det er mange av oss som venter mye fra ham.