Verdens dyreste piknik-bord

Coachbuilt-begrepet var svært aktuelt i 1920- og 30-årene da man kjøpte et dyrt chassis som man så tok med til en dyr karosserimaker som etter ganske lang tid leverte deg en bil med et coachbuilt karosseri som du så entret i en eller annen Concours d’Elegance som du som regel vant.

Det var mange nok av slike til at alle kunne vinne.

Hva som er historien bak denne Boat Tail, aner jeg ikke. Bortsett fra at det selvfølgelig er en kunde – i dette tilfelle et par - som har ønsket noe helt spesielt og som sikkert har spesifisert hele pakka.

Akkurat som det var for fire år siden da Rolls-Royce kunne presentere Sweptail – eller Sweeptail som jeg av en eller annen grunn kalte den da.

Men den gang het avdelingen ‘Bespoke’ og lederen den gangen het Alex Innes.

Ikke så mye har egentlig forandret seg, bortsett fra at Bespoke er blitt til Coachbuilt. Men fremdeles er mannen som skal oversette kundens ønsker til virkelig bil den samme: Alex Innes.

Han har åpenbart jobbet med mange detaljer denne gangen.

Parasollen bak, for eksempel, som sprer seg ut fra en sylinder som vanligvis ligger flat under båtdekket. Den folder seg ut ‘som en blomst, spilene er av karbonfiber og vi måtte til og med utvikle et stoff med akkurat den riktige elastisiteten’ forteller Innes.

Vi får også vite at det et bygget inn to skikkelige kjøleskap der bak, og ikke bare champagnekjølere ‘slik vi vanligvis ville gjort. Grunnen er at kunden indikerte at han kanskje ville kjøre ganske lange avstander før han stanset for lunch’, sier Innes som også peker på at den avdelingen er fargekodet for å være tilpasset flaskene fra Armand de Brignac.

Ta også med detaljer som spesialskuff for spesial-bygget Bovet 1822 timepieces – som de heter hvis de ikke er klokker. Eller en spesialdesignet Montblanc penn med spesiell plass i hanskerommet eller spesialdesignet matvareunderlag (hos oss heter det tallerkener) fra Christofle i Paris.

Det eneste jeg syns er interessant med denne bilen er ansiktet. Dette er første gang hos R-R at den klassiske grillen er integrert i selve fronten og ikke står for seg selv om et gresk tempel som ikke helt har funnet veien hjem.

Det skal bli spennende å se om dette er ment som en retning for kommende Rolls-Roycer. Jeg ville tro at Anders Warming, dansk ex-Mini designsjef som også har vært innom Borgward, ny designhøvding hos Rolls-Royce, griper denne muligheten med begge hender.

Ellers er det litt interessant at man bruker gammeldags håndbyggingskunnskap når man setter sammen en bil som denne. Hver karosseriplate er unik, håndformet og av aluminium. Panelet på siden, foran, er det største som noensinne er brukt på en Rolls-Royce blir vi fortalt.

Som et lite apropos får vi også vite at det er skapt 1813 spesielle komponenter for akkurat denne bilen. Og det blir sikkert flere, for denne blir ikke unik. Det er to andre kunder som venter på sin versjon, og hver av dem har selvfølgelig egne ideer om hva som skal til for å markere seg.

Og hvis det å markere seg betyr slik vi ser på det ene bildet som følger pressemeldingen, da ser det veldig trist ut å være veldig rik.

Sitte to stykker, helt alene på hver sin klappstol, inne i noe hageaktige greier med kunstige blomsterranker og hele hekken på en bil slått opp med fri adgang til flasken med Armand de Brignac – ser dette ut som den hyggeligste pikniken du kan tenke deg?

Og samtidig: hvorfor Armand de Brignac? Er ikke dette litt for kommersielt etter at Jay-Z solgte 50 % av sin eierdel hos produsenten til Moët Hennesy tidligere i år? Kanskje champagnespesifikasjonene til Boat Tail allerede var fastsatt på det tidspunktet.

Men for ordens skyld, dette eierparet vet noe om hva det dreier seg om. Det er de som eier 1932-Boat-tailen som ble bygget av Thrupp & Maberly på et Phantom II Continental chassis. Den hadde vært i et langt dansk eierskap, og ble solgt av Sothebys i 2011.

Prisen da var £ 168.000. Den nye versjonen koster mer. Verdens dyreste, heter det. Anslagsvis 20 millioner euro.

Men la oss til sist gjette på hvem som er kundene da:

Jeg vet ikke hvem som eier gamle Boat Tail nå – jeg tror ikke det er Jay-Z og Beyoncé. Så la oss gå ut fra at det er et genuint bileier-par som er denne første kunden.

Hvorfor ikke da la de to neste bli Hans og Hennes biler, Beyoncé og Jay-Z?

Hva heter den eldste sønnen deres? Ni år gamle Blue Ivy. Hva heter spesialfargen på bilen? Blue Ivy. En viss sammenheng tyder dette på?

Men de trenger da ikke hver sin åpne bil?

Nei vel – men de går i gode fotspor.

I 1949 kunne Steward Granger og kona, Jean Simmons hente hver sin åpne Bristol 402 ute hos Tony Crook i Caterham. Byen var stapp full av folk som ville ha autografene – paret var dynnamitt på den tiden.

La oss tro at historien er i ferd med å gjenta seg.

PS!

Lenge etter vi fikk detaljer om bilen dukket det opp blomstrende historier rundt klokkene.

Vi visste de kom fra Bovet 1822, og selvfølgelig ville det være mesterverk der du kunne følge alle bevegelsene under glasset – fra begge kanter – og selvfølgelig ville det være minst en tourbillon om bord.

Men jeg er litt forundret over at verket bare har fem dagers reserve, Bovet pleier å by på syv dags tourbillon. Og egentlig hadde jeg ventet å høre mer om skivene – det er de Bovet 1822 er spesielt kjent for.

Dette er selvfølgelig et Hans&Hennes par, som kan brukes på håndleddet, som lommeur, som kan dingles rundt halsen eller klipses på som en medalje – eller brukes som dashbord-ur.

Men ikke begge to på en gang, går jeg ut fra.

Sammen med dashbordholderen har det kostet 3.000 timer å utvikle vidunderne, får vi også vite.

Hva vi ikke får vite her er Bovets historie. Det er synd. Den er omtrent like opp-og-ned som Aston Martins. Med skifte av eiere og skifte av forretningsfokus, og auksjonssalg av merkevaren og produksjon som har ligget nede eller vært utført av andre – og tro ikke at dette opprinnelige London-merket har særlig lang historie som sveitsisk.

Dagens suksess-historie er i realiteten ikke mer enn 25 år. Rolls-Royce har nok litt stoltere tradisjoner.