Skoda-samling hos Møller

Det dukker stadig opp spennende utstillinger hos Møller på Frysja. Den siste dreide seg om Bobler og var inndelt etter - tro det eller ei – baklysene. Nå står det en Skoda-utstilling der som du sikkert får lov til å ta en titt på hvis du spør. Frem til begynnelsen av mai vil den være på plass.

Og som tidligere historiske parader på gulvet der, denne er også kommet i stand ved hjelp av ihuga samlere – Møller har en imponerende samling biler selv, men kanskje ikke nok til at de kan gjøre sømløse historiske oversikter alene.

Dessuten er importøren klar over at det kan kanskje finnes historie som de selv ikke har vært direkte involvert i. Som i dette tilfellet. Møller startet ikke med Skoda-import før i 1991 – det fantes da Skodaer, mange meget spennende, før den tiden også.

Så derfor trenger man merkeklubber og samlere og noen av samlerne som var med på en samling denne uken der bilene ble presentert, hadde også tatt med sine egne biler som ønsket velkommen på utsiden av anlegget.

Fra starten av ...

Før vi går videre (bildene finner du denne gangen faktisk sortert i rekkefølge) er det verdt å nevne at egentlig – hvis man hadde hatt en korrekt bil, kunne presentasjonen startet i 1935. Da ble nemlig den første Skodaen i Norge vist offentlig, på Bilutstillingen på Frogner. Det var Kolberg, Caspary som var importør – og hvem var sjef for personbilene der den gangen?

Jo. Nettopp: Harald A. Møller.

Egentlig kan vi nok si at ringen er sluttet og at Møller har mer enn 80 års historie som Skoda-importør – riktignok med et opphold underveis.

Tilbake til kavalkaden:

Så får vi en Felicia Cabriolet. Født i 1961, bruktimportert til Sverige og restaurert der for en ti års tid siden, blant annet med to forgassere – blodtrimmet til sikkert godt over 50 hk – og importert til Norge med den sjeldne, originale hardtop’en (riktignok uten bakrute) i 2010.

Octavia varebilen fra 1962 er den type bil som setter meg helt ut. Først og fremst fordi den ikke er fancy i det hele tatt, og derfor er det tatt vare på alt for få slike. Og ikke fortell meg at ikke kjøpmannsbilen er vel så viktig for norsk transporthistorie som fancy to-setere som bruktimporteres fra USA. Denne har en km. stand på 74.000, har en komplett og kontinuerlig historie, har vært lagret litt innimellom, men har vært eid og brukt av nåværende eier i Porsgrunn siden 2001.

"Ekte vare", "hel ved" - jeg vet ikke hvilke applaus-uttrykk som er gode nok for sånne som dette.

Racerbiler

Fra den ene konkurransebilen til den andre. Legendarisk rask-kjører og æresborger av Skoda (hvis slike finnes) John Haugland sendte sin riggete og originale 130 RS som han herjet med på sent sytti-tall. Han vant mer med underlegne Skodaer enn det som burde vært mulig, og fremdeles er han helt hero i Tsjekkia. Bilen fikk han av fabrikken og i dag tar han den ut og kjører fort med, ved festlige anledninger. Du finner mange levende bilder av han og den på Youtube.

Så har vi en Foreman, i stasjonsvogn-utgave. Den startet som demonstrasjonsbil hos den ferske Skoda-importøren i 1993. Året etter gikk den til Nardo Bilservice, Skoda-forhandler i Ålesund. Siden har den tilhørt familien bak selskapet, har aldri fått annen behandling enn "lidenskapelig vasking" og venter nå på å bli virkelig veteranbil.

Morobiler

Og til sist (de hadde riktignok satt frem en ny Skodiaq, for å minne om at det finnes en vei fremover, men den har lite å gjøre i denne oversikten) noe av det festligste som har forekommet de siste 20 årene. En "Fun"-versjon av Felicia.

Og det skal jeg si den var. Fun!

En bil bygget etter oppskriften: "Hei folkens, nå er sommeren kommet, vi slår ut veggen!".

Bilen var en pick up, men hele bakveggen var løs, den kunne trekkes en snau halvmeter bakover, og dermed foldet seterad nummer to seg ut. Sikkerhetsseler og alt som skulle til, fremdeles plass til morosaker på planet, og masse frisk luft til alle – selv om de foran satt under tak. Landaulet heter det når Maybach lager biler med åpent baksete.

Utrolig at vi fikk lov til å sette skilter på noe slikt, men det ble gjort. I godt og vel 30 tilfeller. Det er utrolig dersom det viser seg at bare denne ene har overlevd, for dette er virkelig noe å ta vare på. Makan kommer aldri tilbake.

Og se den utrolig overlegne detaljen som diskret to-farget, i gult over gult!

Flott utstilling, Møller, godt jobba. Og med varebil pluss FUN: ikke bare flott, men i særklasse flott.