Slutt med Corona – for alltid?

Noen som husker Toyota Corona?

Det gjør ikke no’ – faktisk en av Toyotas mer forglemmelige biler. Men allikevel en som fortjener en ganske stor plass i Toyota-historien.

Opprinnelig startet den som noe rett under Crown-serien. Faktisk hadde noen av dem modellnavnet Tiara en stund før Toyota var nødt til å ta modellen på alvor.

Da snakker vi 1968 og den ble døpt til Corona Mk. II (selv om den da vel egentlig var fjerde generasjon).

Corona debuterte i 1957 og var lenge den mest produserte modellen derfra. I september 1967, for eksempel, produserte Toyota 80.000 biler. Nesten halvparten var Corona.

På den tiden var importen til Norge i startfasen. Fra de første fire ble registrert i 1963 og til 1970, da det for alvor startet, hadde Toyota solgt temmelig nøyaktig 2.000 biler i Norge.

Noen av dem var nok Coronaer, de første årene ble de bare oppført som Toyota, og så var det et par år før de het Corona/Corolla. Først i 1970 ble de skilt forholdsvis ryddig, det året ble det solgt 220 Corona.

Fra 1976 het de Corona/Cressida på registreringsstatistikken.

Til sammen kan vi regne cirka 10.000 Corona til Norge – den siste i 1979. Det må da finnes noen av dem ennå? Sikkert veldig populært å komme på festen med Coronaen sin, neste torsdag.

Jeg skal gladelig innrømme at jeg er blitt litt svak for 70- og tidlig 80-talls Toyotaer i det siste. Men ikke mange av dem er Coronaer – de var stort sett ganske tilbakeholdne.

Riktignok finnes det noen coupé-versjoner av 140-serien, med noen herlige falske luftinntak i forkanten av C-stolpen, med krom i tilsynelatende grill og det hele. Underlig nok var det den første generasjonen (fra 1983) som ikke ble solgt i USA.

Og det er noen ganske herlig kjempe-gap i fronten for T120-serien (den faceliftede femte generasjonen som debuterte i 1973). Men jeg kan allikevel ikke si de har etterlatt dype spor hos meg.

Det var altså sjette generasjonen som var den første Norge droppet. Mengder av karosserivariasjoner, men den mest progressive detaljen var nok at baksetet var splittet 40:60.

Fremdeles med motor foran og bakhjulsdrift – noe også neste generasjon holdt på, helt frem til 1987 – selv om hovedkonkurrenten, Nissan Bluebird, fikk motor på tvers og forhjulsdrift allerede i 1983.

Men det er altfor lett å overse at det kom også en Corona FF med T150-serien. Den ble smuglet inn ved siden av T140-serien, nesten som om Toyota skammet seg over å gå over til raddissene.

I realiteten var den bare en forkortet Camry nesten uten karosseri- eller motor-alternativer. Men den var visst Japans første bil med dashbord som bød på flytende krystaller i farger!

Også åttende generasjon (1987-1992) nøyde seg med karosserier på 170 cm bredde, for å kvalifisere seg til en lavere skatteklasse, selv om de andre dimensjonene økte. Det så underlig ut.

Det var da de for alvor begynte med bokstavkombinasjoner også. TEMS var en aktiv opphengning, LASRE var en direkte bensininnsprøytning og PEGASUS var deres firehjuls uavhengige fjæring!

10 millioner Corona ble feiret i 1990 med en spesialmodell som het – tro det eller ei – Corona Super Roomy.

Den siste generasjonen som ble solgt i Europa ble lansert i Genève i 1992 og faktisk produsert i England. Grunnen til at det ikke er spor av den i norsk registrerings-statistikk var at den ble døpt om til Carina E, og den har vi mer enn nok av, takk. 2 og 3 og 4 tusen hvert år frem til 1997 da Avensis overtok.

Paradoksalt nok, de to Coronaene jeg husker best har faktisk forbindelse med BMW begge to. Den ene, Andrea Corona var student på IED i Torino da de jobbet på et BMW-prosjekt som het Vela i 2008.

Hun andre var Corona Döhring. Gjorde en rekke Colour&Trim-jobber på konseptbiler derfra. Første gang jeg oppdaget henne var på X-Activity i Detroit i 2002. Siste gang tror jeg var i Paris i 2012. Active Touring hadde hun jobbet på da.

Jeg må huske å spørre hvor det er blitt av henne – hu var god. De andre Coronaene lar jeg gå tilbake til alle glemmebøkene mine.