Åtte Am Cars – på Sørum

I 1977 begynte amcar-bølgen å rulle. Til de grader at noen bevaringsglade hoder satte seg ned og var litt bekymret for at den nye interessen først og fremst dreide seg om biler fra Ford og GM, og kanskje de største Chrysler-merkene.

”Men hva med de andre praktfulle bilene, de fra Kaiser og Packard og Hudson og Studebaker, skal ikke noen ta seg av dem også?” spurte de hverandre. Og så gjorde de det.

De stiftet noe de kalte Eight Amcars Club, og de åtte var De Soto, Henry J, Hudson, Kaiser, Nash, Packard, Studebaker og Willys.

- Men vi fikk et problem for en stund siden, da vi fikk en Frazer, forteller Jack Tveter.

- Problemet er foreløpig løst ved at vi sier at Frazer er en del av Kaiser, og slik kan vi nok redde oss ved mange veiskiller fremover, for de fleste merkene ble jo før eller siden en del av en stor gruppe. Men jeg ser jo klart at i det øyeblikket vi får inn en Bantam eller en 1952 Crosley, har vi virkelig et problem.

Men sannsynligvis ikke et problem som ikke kan løses, for denne løst sammensatte gruppen, med Tveter som et opplagt midtpunkt, har åpenbart funnet løsninger før.

De har altså klart å samle mer enn 300 biler av disse odde merkene, som befinner seg veldokumentert rundt på Østlandsområdet, hos forskjellige eiere.

De har klart å få opp et lite museum, rett ved veien mellom Frogner og Sørumsand i Akershus.

De har et skikkelig verksted i kjelleren der trolldomskunster åpenbart utføres (selv om Tveter heldigvis er enig med denne spalten i at ”originale” biler er tøv. - Biler er originale en gang de, og aldri mer, sier han og syns til og med det er i orden å bytte fra diagonal til radial hvis det gjør kjøreopplevelsen bedre. For disse bilene skal kjøres!)

Og de har fått offentlige myndigheter såpass interessert at ungdom nå plasseres i sommerjobber for å hjelpe til med å holde samlingen ved like.

Samlingen som vises frem er ikke stor. Et snes biler, med noen i verkstedet og noen også plassert utenfor. Men alle med spesielle historier, og de fleste med ganske spesielle egenskaper, utstyr eller spesifikasjoner.

En nydelig Packard, fra dødskrampetiden, da de ble sameid med Studebaker og halefinner og dobbelte lykter var på moten. På verkstedet kan du se hvordan ”ekstra” halefinner bare ble poppet på, og et sett med doble lykter umotivert ble lagt oppå det gamle en-lykt-hullet.

Eller du møter en svææær bil med en femtedør som du aldri har sett make til. En Frazer Vagabond, viser det seg, opprinnelig importert av Bjøro Håland, bortsett fra at det er feil – det er ikke noen femte dør, men en fjerde dør fordi den har bare én bakdør.

Den andre er sveiset igjen, for der er reservehjulet hengt opp på innsiden for å frigjøre hele bagasjerommet. Visstnok ikke noen unik løsning.

Apropos Bjøro Håland. Museet inneholder også en sterk hyllest til Norges opprinnelige rockestjerner – ikke bare er det fotografier og profiler av folk som Rocke Pelle (Per Harald Hartvig), men EAC har produsert mer enn 50 CD’er med helt unike lydsport fra norske og amerikanske rockeveteraner. Tveter har historier om alle dem også.

På bakkenivå finner vi noen elskelige skogsvrak, noen skal bevares i den formen for å vise hvor noen av de nyoppbygde egentlig kommer fra.

Vi finner biler som repareres og noen som tas nesten fra bunnen av. Og vi finner gamle utgaver av Aktuell og NÅ (Er det noen som har relevante 58-utgaver, med reportasjer fra rockestevner i Norge? Der er det hull i samlingen.)

Og om noen år vil vi finne en helt ny bygning, med plass til mer enn 100 biler, hvis Tveter og hans tålmodige klubbassosierte får det som de drømmer om. Tomten er der, planene er klare, budsjett finnes, men det mangler selvfølgelig noen kroner.

Nå er imidlertid EAC blitt en del av en forbausende aktiv virksomhet som kalles Opplev Sørum. Jeg ville tro at oppfordringen kommer som en overraskelse på de fleste, men gå inn på www.opplevsorum.no og du vil oppdage attraksjoner som Blaker Skanse, Tertitten, møller og lenser og gamle anlegg – faktisk er det mye substans i dette.

Og selvfølgelig også EAC. Hver lørdag og søndag mellom 11. og 16. Hvis du er så heldig at Tveter er der og han har tid til en prat, så kan du like godt sette av fire timer. Og jeg kan love: det vil ikke være bortkastede timer.