Hemmelig på Holmenkollen

Men jeg kan fortelle deg om David Ancona. Det er han som har designet den nye London-drosjen som skal bygges av Geely-filialen London Taxi Company.

Han var med, sammen med et topptungt lag fra England, for å presentere bilen, og prosjektet, for myndigheter og presse i Oslo i dag. Og han hadde en glimrende gjennomgang av alle utfordringene det er ved å designe en slik bil, og hvordan han hadde brukt «alle tricksene i boka» for å få den så bra som den faktisk er.

Og han snakket om «arv», dette er nemlig det selskapet som stammer fra den originale Austin-baserte London taxien i direkte nedadstigende linje. Og David har et helt eget forhold til disse bilene, han lærte nemlig å kjøre bil på en av de gamle FX3-bilene. Bensinmotor riktignok, men med usynkronisert 1. og 2. gir – så han vet fremdeles hva det er å dobbeltclutche.

Gøy med sånne entusiaster som han. Faren hans kjøpte en 1925 treliters Bentley, som fikk det åpne sportskarosseriet «før noen slemme tyskere knuste saloon-karosseriet da de slapp en bombe på den under krigen».

Ikke nok med det, den gamle kjøpte også nok reservedeler til at han plutselig en dag fant ut at han hadde nok til å bygge enda en gammel tre-liter – «men der lagde han karosseriet selv».

Bilene er fremdeles i familien, og hver gang David er hjemme i Salisbury, er det å kjøre begge bilene i følge ned til en fjerntliggende pub, en del av programmet.

Men han nøyer seg ikke med det. Første gang jeg møtte ham, i Barcelona for mer enn ti år siden, drev han og skrudde på en Jensen 541 (midt på 50-tallet) med sekssylindret rekke-Austin. Nå er den ferdig, fortalte han meg begeistret, og strøken.

Hvorfor sånne folk tegner taxi?

«Det er virkelig en utfordring», smiler han, «og når du får gjort den riktig, føler du at du virkelig har utført noe. For dette er ikke et fashion statement, en taxi skal leve i kanskje 15 år uten særlig facelift, den skal være ekstremt funksjonell innenfor meget snevre rammer (særlig i London er kravene sterkt begrensende for en kreativ sjel) og den skal allikevel ha et nærvær. Du skal vite at det er en taxi, du skal intuitivt vite hvordan du skal bruke den – gå ut og inn av den for eksempel, eller du skal kunne åpne døren uten å fumle – og det skal representere merket ditt.

Han har jobbet med bil alltid, men ikke med en så ekstremt krav-basert design. Da jeg møtte ham sist var han sjef for Volvos design-filial i Barcelona. Et kompakt lite opplegg, med mengder av talenter plassert opp en av Barcelonas vakreste trappeoppganger.

For tre år siden banket Volvo-eier Geely på, og overtok hele operasjonen, og Barcelona ble Geelys europeiske designstudio. Omtrent samtidig overtok de LTC, og det tok ikke lang tid, forteller Ancona, før de var opp til halsen med designoppgaver for den nye taxi-satsingen – hvorpå han tok meg med rundt en halv times tid for virkelig å vise finessene.

Ikke unaturlig ba jeg om et bilde av han og den nye bilen.

Gikk ikke – sa en eller annen PR-figur.

Aner ikke hvorfor, det finnes bråtavis av autoriserte bilder av bilen. Og dermed går teppet ned for meg. Sperrefrister og fotoforbud jeg ikke er fortalt om på forhånd gjør meg muggen, og frister meg i hvert fall ikke til å opptrer som den forlengede PR-armen til de som inviterer.

Men David forteller jeg gjerne om, du skal sågar få et bilde av ham. Så får vi bare glemme bilen så lenge.

Og dersom du syns det er lett hovent at den slags prinsipper skal gå ut over leserne, kan jeg trøste med at vi allerede har fortalt deg mer enn de som var til stede på pressekonferansen kommer til å kunne fortelle deg i etterkant.

LES OGSÅ: Norsk leder for miljøtaxi

Jeg må bare rette en ting, jeg sa at sjefen selv, Peter Johansen, var norsk. Feil: han snakker utmerket norsk, men faren hans var norsk, og – riktig – Peter jobbet lenge for Jotun.

Men resten er riktig.