-
Formula Automobile Norge AS:
Sales Executive & Brand Specialist
-
Møller Bil Outlet Alnabru:
Salgssjef Bruktbil
-
Werksta Kristiansand:
Billakkerer
-
Volvo Car Fornebu:
Leder Servicemarked
-
Volvo Car Stor-Oslo:
Fleet Manager
-
Mekonomen Company Bilverksted AS:
Avdelingsleder
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger TopUsed
-
Møller Bil Stavanger:
Takserer
-
RSA Import:
Salgs- og markeds-koordinator
-
Team Verksted AS:
Delelager/kundemottak
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger nye lastebiler på Østlandet
-
Møller Bil Skadesenter Ryen:
Bilskadereparatør
-
Werksta Kristiansand:
Teamleder Karosseri
-
Bilservice AS:
Bilmekanikere
-
Albjerk Bil Drammen AS:
Salgssjef
-
Mobile Kjeller AS:
Servicemarkedssjef
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Key Account Manager Customer Service
-
Bilia Norge AS:
Innkjøpsansvarlig
-
Robert Bosch AS:
Teknisk Support
-
RN Nordic:
Head of Sales
-
Møller Bil Gjøvik:
Bilmekaniker
-
Toyota Østfold AS:
Salgskonsulent
-
RSA BIL Forus:
Bilselger Nye og Brukte biler
-
Bilia Norge AS:
Salgsdirektør Fleet
-
Team Verksted AS:
Mekaniker
-
Herøy Bil & Maskin AS:
Bilmekaniker
-
Bilforlaget AS:
Journalister/Reporter
Milano: snart en ren bilutstilling
Hvorfor vi reiser til møbelmessen i Milano? Svaret er enkelt: Opel, Ford, Mini, Mercedes-Benz, BMW, Aston Martin, Renault, Maserati, Citroën, Mazda, Hyundai – blant mye annet.
Selv da den årlige møbelmessen i Milano ikke var noe annet enn en møbelmesse, kunne man være sikker på å treffe bildesignere der. Møbler fortalte dem om nye farger, nye materialer, nye trender.
Men etter hvert vokste møbelmessen til å bli verdens design-manifestasjon. Utstillingsområdet er fremdeles fylt av møbler, så messen eksisterer – sikkert av interesse for de som selger møbler og skal orientere seg om hva de skal kjøpe inn til forretningen sin neste år.
Men for alle oss andre har Milano by påtatt seg å være vertskap for alt som heter design. Byen er full av pop-up sjapper, i de etablerte butikkene er det spesielle events som er tilpasset dette helt spesielle miljøet, og gamle industriområder fylles opp av spennende presentasjoner, produkter og installasjoner.
Og bilfabrikkene deltar i stadig sterkere grad. Nå er det ikke lenger slik at de sender en eller to designere fra interiør, eller fra Colour and Trim, for at de skal orientere seg. Nå er designavdelingen opptatt mange måneder i forveien med å utarbeide et tema for den presentasjonen de skal ha der.
Og sjefdesigner og en rekke av hans løytnanter har for lengst krysset av i almanakken for datoene neste år.
BMW-folket fortalte meg at de hadde jobbet med årets innslag i flere år. Den var en del av hele oppbyggingen foran i3-lanseringen, så de hadde fått brødrene Bouroullec til å lage en installasjon som var montert i haven til det som en gang hadde vært et kloster. Midt i Milano sentrum.
Men selve installasjonen – en slags barnekaruseller som roterte meeegeeet saaaakte, inne i dette rommet som var helt isolert fra storbyens støy – var jo i full harmoni med det BMW vil at deres kommende generasjon elektriske biler skal representere.
Jeg vet ikke om BMW også hadde regnet med brødrenes tale ved åpningen. Rabiat bilhat – «jeg kan ikke lære barna mine å sykle i gata på grunn av alle de forj**lige bilene» var budskapet. Men de føyde da også til at i3 forsto de og applauderte de, og var glade for å få lov til å samarbeide om.
Og dette er gutter som ikke behøver ta en slik jobb hvis de ikke vil. Industridesign-oppdrag, eller innredning av prestisje-butikker – de har milevis av jobber de kunne sagt ja til. Men denne ville de gjerne gjøre.
Mini er enda mer veteran i Milano enn BMW, men de har hatt tilløp til å være litt arty farty. I år var de helt seg selv, ungdommelige og litt rampete, med en Paceman-installasjon i en nedkjørt bakgård som var gjort om til kino, barbersalong, diskotek, hot-spot senter – og forum for seriøs diskusjon om bildesign, ledet av Anders Warming – Minis sjefdesigner.
Nå var det ikke alle de tilstedeværende bilprodusentene som hadde gjort så mye ut av det. Men Mercedes satte en slags ny rekord. Det er vel første gang en bilprodusent har kjøpt standplass på selve møbelmessen, for å vise sine møbler. Det hadde Mercedes-Benz gjort i samarbeid med en italiensk møbelprodusent.
Aston Martin presenterte sine nye (italienske) møbler i sitt eget showroom, og hadde en bok, tykk som en gammeldags telefonkatalog, som viste AM-interiørdetaljer. De har flere møbler enn de har bilmodeller.
Maserati hadde en praktfull stol, og Citroën hadde valgt verdens kuleste butikk – Corso Como 10 er så übercool at selv flytende natrium ville fått antydninger til gåsehud der – for å vise sin DS-sofa. De lekre elementene fra bilsetene, mønsteret som ser ut som en kostbar klokkerem, gikk igjen i denne sofaen.
Opel hadde slått seg sammen med den kuleste (jeg mener: Milano skal være kul) designskolen i byen og en meget eksklusiv og kul pop-up butikk, og lanserte en morsom designkonkurranse med Adam i sentrum.
Men Mazda hadde bygget en helt egen paviljong for å vise en stol. Riktignok inspirert av Mazdas nåværende, og veldig vellykkede formspråk. Slik at de kunne vise noen av bilene sine der også.
Lexus, som er en annen av de virkelige Milano-veteranene, hadde dels med seg de veldig japanske resultatene av en designkonkurranse, men de hadde også fått på plass en vanvittig installasjon – det så ut som en modell av tarmsystemet til en dinosaur.
En stor dinosaur. Og i skala 1:1. Imponerende hele opplegget. Og siden de nå har vært der i snart 10 år, regner jeg med at de vet hva de gjør.
Ford var ny der, de hadde brukt sine avant garde bildesignere til å tegne stoler, klokker og lamper, og viste oss resultatene.
Men det mest imponerende var kanskje at Renault hadde bygget en helt ny konseptbil, riktignok i samarbeid med en anerkjent industridesigner – for å ha et slags alibi – men de viste altså en spennende fremtidsmodell, som ikke hadde vært noe å skamme seg over på en stor bilutstilling heller.
Den ble vist på Triennalen, et slags designens tempel i Milano. Der jeg imidlertid ble stående enda lenger å se på en fyr som var en kunstner med skinn.
Nå var det ikke noen hest han lagde utstyr til, han kledde en Vespa i skinn. At den stakkars tohjulingen ble 75 kg tyngre spiller vel ikke det noen rolle – dette var kunst.
Og Hyundai bidro med godnatt-forestillingene. De hadde sponset en enorm lysskulptur som fascinerte tusenvis av mennesker så snart mørket begynte å senke seg.
Heldigvis var det andre ting å glede seg over også, men dersom du lurer på hvorfor BilNorge reiser på en møbelmesse, så er dette litt av forklaringen.