Forza 2 for viderekomne

Først publisert i Bil 10-2007.

Trykker du på riktige knapper i BMWs nye M3 får du opp på displayet noe som ser ut som en grafisk equalizer. Derfra kan du be om dine settinger for styring, demping, stabilitetskontroll og motormapping.

Uoverskuelig for de fleste, kanskje, men en tolvåring som har brukt sommerferien på det nye Forza Motorsport 2 vil naturlig nok spørre om hvorfor man ikke kan justere dekktrykk og hjulvinkler også – i motsetning til pappa vet han utmerket godt at, og hvordan, slike justeringer vil virke inn på kjørefølelsen.

Poenget er at M3 er den første utgaven av en ny generasjon biler du kan skreddersy rundt dine egne egenskaper. Det er nok de færreste som vil kunne finjustere hele pakka, men du vet at mulighetene er der. For de fleste er det nok. Og trykker du inn M-knappen virker det nesten som på M5 – der du plutselig får 100 hester ekstra.

Men her bare virker det slik, fordi gasspedalresponsen plutselig blir en helt annen. Og du får følelsen av at nå er du en virkelig racerfører. Oppfattet kvalitet, ”percieved quality har lenge vært et begrep blant bildesignere.

Med andre ord; det spiller ikke noen rolle hvordan kvaliteten i virkeligheten er, så lenge du oppfatter den som optimal. Nå kan vi snakke ”percieved kjøreopplevelse”. Det spiller ikke noen rolle om dette er et monster av et ild-og-snørrspyende fartsmonster, så lenge du oppfatter det slik.

Diskret og komfortabel

I virkeligheten må BMW M3 oppfattes som noe helt annet. Ta deg en sakte tur rundt bilen, og du vil se det tette slektskapet med en av verdens nydeligste biler for tiden: 3-Serie Coupé. Men se nærmere etter og du vil se at alt er litt annerledes.

Fra taket, som så åpenbart er bygget i et eller annet romfartsmateriale, nye kraftbuler og større hull for luft ut og inn, og en hekk som sier MUSKLER med meget store bokstaver.

Setter du deg inn blir du kanskje litt skuffet. Et meget sobert og ordentlig interiør, greie klokker, men ikke noe som forteller om en motor der hver av stemplene kan tilbakelegge 20 meter hvert sekund eller som opplever 2.500 grader i kraftige støt, og en computer som klarer 200 millioner regneoperasjoner hvert sekund.

Ikke et glimt av hi-tech i det hele tatt, de kunne vel i hvert fall gjort startknappen eller power-knappen rød. Det eneste forsiktige signalet om Litt Mer er turtelleren som er rødmerket fra litt over 8. Men det er ikke akkurat med på å imponere folk som har kjørt motorsykler der nåla ikke løfter før ved 7.000!

Så viser det seg da, kanskje, at det er interiøret som i størst grad antyder hva dette er. En uhyre kompetent coupé med mengder av komfort og elastisitet. Ingen grunn til å være fanget i bøtteseter og firepunktere her. En eminent frem-og-tilbake-til-jobben-bil.

Men så har den de sidene som den gjemmer ganske så diskret da. Dette er en seriøst rask bil. Antakelig noe av det raskeste du kan finne for landeveiskjøring. Og legg merke til at jeg sa ikke normal landeveiskjøring. For hvordan BMW hadde klart å holde spansk politi unna prøvekjøringsløypene skulle jeg likt å vite.

Kjøringen der var ikke akkurat normal, nei. Og den kjøringen hadde skjedd i to uker og skulle skje i én til. Du kunne finansiert et norsk riksveibudsjett med inntektene fra bøter her.

Praktveier

Disse veiene kan vanskelig beskrives, jeg tror det er de flotteste veiene jeg noensinne har møtt på en lansering, men se for deg et åpent fjellandskap. Kilometervis med sikt, du vet akkurat hvor det gresser geiter, og syklisten som svinger inn fra et solsvidd jorde ser du tre minutter før du er på høyde med ham.

Se for deg denne nedskriver i baksetet, halvt liggende for å kunne støtte seg i alle retninger. Med en side-g som gjorde at han av og til hadde følelsen av at kolon hadde tredd seg rundt ørene.

For nå var Per, fotograf, kommet bak rattet. Eneste mann jeg vet om som har eid alle generasjoner M3, og kjørt dem slik de fortjener å bli kjørt. Han sa ikke mye med en hånd på rattet, nesten henslengt, og en på gearspaken – for her var vi i manuell modus enten vi ville eller ei. Vi ville!

Han sa ikke mye. Han mumlet noe om at denne ”gikk bra før vi endelig hadde lagt A 366 mellom Coin og Serrato bak oss (oppsøk denne juvelen av en 55 kms veistrekning neste gang du er i nærheten av Malaga) og var på 367, på vei mot Ascari-banen.

Han sa ikke mye da heller, blårøyk fra dekkene, og en viss innsats for å overkjøre den lille overstyringstendensen man hadde i starten av en sving, krevde åpenbart litt oppmerksomhet.

Men etterpå kom det; lovordene trillet ut. Han klagde riktignok over litt vindstøy, men med et smil. Den merket han nemlig da vi kjørte i godt over 200 gjennom en trang passasje. Men en av våre kolleger som hørte godt etter klarte å sette det på trykk. Så nå vet du det: bilen har litt vindstøy, over 200 og ved helt bestemte forhold.

Alternativer

Men min innhentede sjåfør er ikke bare overstrømmende euforisk, han klarer å komme ned på det rasjonelle analysenivået igjen også, og snakker fornuftig om at egentlig har den ikke SÅ veldig mye mer enn en 335 coupé, og dersom du kjøper en slik og får skrudd på en klokke bak, med M Diff Lock (sier de at det ikke går an, så ikke hør på dem, sier han) så har man nesten akkurat de samme ytelsene. I hvert fall innenfor det samme landeveisbrukbare området, og samtidig all den moro denne diffen gir, med håndfuller av sladd når og hvor du måtte ønske det.

Og, minner han om. For de som synes at V8 er et tilbakeskritt, at rekkeseksere er det eneste, finnes det jo for eksempel en Alpina B3 biturbo. Glem heller ikke, formaner han, at BMW har en dieselmotor som har et dreiemoment som langt på vei gir deg følelsen av nesten det samme, sømløse draget.

Selvfølgelig har han rett. Men han er den første til å melde seg inn blant de irrasjonelle innovatørene som deler inn biler etter en moro&image-index. Der stiller M3 i aller første rekke.