BMW Z4 på veien

Vi kunne ikke vært heldigere med været. I løpet av en langhelg klarte vi å tilbakelegge rundt 150 mil i nye BMW Z4, og bortsett fra da den sto parkert for natten, var stofftaket på i maksimalt en time.

Å kjøre åpent gir en helt spesiell opplevelse som jeg bare må ha noen doser av hver sommer.

Fuglekvitter, sol og skygge, medtrafikanter, blomsterdufter, følelsen av frisk luft. Men også den intense støyen når du kjører gjennom en tunnel og stanken når du kjører forbi gårdsbruket der bonden akkurat har vært en runde med møkksprederen.

I ren refleks slo jeg av klimaanlegget da vi startet reisen, men i temperaturer på rundt 30 grader ble det faktisk for varmt, så vi benytter klimaanlegget til å kjøle ned føtter og hender.

Det er tredje generasjon Z4 som denne våren har landet i Norge.

Nykommeren er utviklet i tett samarbeid med Toyota, men bilen den deler plattform pluss en rekke komponenter med – Supra – skiller seg fra Z4 gjennom et fast tak og et helt annet karosseri. Men under skinnet er mye likt mellom de to.

BMW Z4 er en kjøreglad roadster. Mens første generasjon Z4 kom i to utgaver, som roadster med kalesje og coupé, var andre generasjon Z4 en kombinasjon av begge varianter. Den hadde nemlig elektrisk drevet hardtop som ga bilen uttrykk av en coupé når taket var på.

I tredje generasjon Z4 er BMW tilbake til det originale uttrykket med automatisk canvastak som i løpet av ti sekunder kjøres opp eller ned i hastigheter på inntil 50 km/t. Kjekt når du overraskes av en regnskur mens du kjører i kø. Og bra for plassutnyttelsen i bagasjerommet.

Interiør
BMW Z4 er som de fleste andre nyere modeller fra den bayerske produsenten utstyrt med digitalt instrumentpanel samt stor infotainment-skjerm.

Instrukser mates inn gjennom det logisk oppbygde iDrive-panelet som sitter mellom setene. Det er i alle fall min måte å legge inn kommandoer på.

Men en rekke funksjoner kan også velges via betjeningsorganer på rattet eller via berøringsskjermen øverst på dashbordet. Et høyoppløselig head-up display gir all viktig informasjon i frontruta.

Interiøret er innbydende, vår bil var utstyrt med komfortable seter trukket i lyst skinn. Justeringsmulighetene er gode for sete og ratt slik at man enkelt finner en komfortabel sittestilling, uansett høyde og kroppsfigur.

Motor / drivverk?
Z4 tilbys med tre motoralternativer, som 20i, 30i og 40i. Vår bil var det mellomste alternativet, 30i. Men tro ikke at det betyr rekkesekser. Nei, under det lange panseret sitter en 2,0-liter med TwinPower Turbo-teknologi.

258 hestekrefter og et dreiemoment på 400 Newtonmeter gir tilstrekkelig med skyv, og motoren har et herlig snerr. Null til hundre på 5,4 sekunder er mer enn raskt nok.

Jeg skulle ønske BMW hadde benyttet en rekkesekser i stedet for fireren, men jeg har forståelse for valget de har foretatt for å holde forbruket på et lavest mulig nivå. Et snittforbruk på drøyt halvliteren i en bil med så mye muskler var utenkelig for få år siden.

40i har sekser, men da spretter prisen opp med over 200.000 kroner, hvorav staten tar drøyt halvparten i avgifter.

Konkurrenter
BMW Z4 har få utfordrere. Den mest direkte konkurrenten er Mercedes SLC, men den har ingen motor som matcher 30i som vi kjørte – bare større og mindre alternativer. Og mens Z4 leveres med stofftak har SLC automatisk hardtop.

Personer som vurderer en Z4 vil kanskje også skule til Porsche 718 Boxster som er et enda mer sportslig alternativ med sin midtstilte boxermotor på 300 hk. Alternativt kan du bruke halve beløpet på en Mazda MX-5 som også er en kjøreglad lekebil.

Blant disse skiller Z4 seg ut på komfortfronten. Sammenlignet med MX-5 får du selvsagt også en helt annen premiumfølelse – det skulle da bare mangle når man sammenligner prisen.

Hvordan er den å kjøre?
Som i de fleste bakhjulsdrevne biler fra BMW har Z4 en 50:50 vektbalanse mellom akslene. Den er også flott balansert med hensyn til kjøreegenskaper som er morsomme når man utfordrer bilen på smale, svingete veier. Samtidig er bilen komfortabel nok til lange turer.

Styringen er direkte under sportslig kjøring, men lett i lavere hastigheter i trange bygater. Bremsene står i stil med bilens muskler – hvor godt de tar ble jeg egentlig først klar over da jeg satte meg bak rattet i egen bil etter fire dager i Z4.

150 mil på fire dager er mye i en hvilken som helst bil, men de lange turene gikk behagelig for seg i Z4 hvor jeg vekslet mellom fører- og passasjersete. Mine testkamerater klaget heller ikke, selv om de tilbragte vesentlig mer tid bak rattet enn jeg gjorde.

Dette liker vi:

• Stiller velvillig opp når den utfordres på svingete landevei samtidig som den har komfort på lange turer.

Dette liker vi ikke:

• Skulle gjerne byttet ut fireren med en klassisk BMW rekkesekser