Citroën Xantia

Først publisert i BIL 3 - 2002.

Citroën-entusiasmen lever i beste velgående, til tross for at bilene er blitt mer “normale”. Brev med lesererfaringer har strømmet inn i mangedobbelt mengde av det normale, og de beskriver ikke bare vidunderlig fjæringskomfort. Å eie en Xantia betyr lite trøbbel og gunstige verkstedpriser. Dette bekreftes av diverse uavhengige statistikker fra inn- og utland. Xantia ligger nok litt bak påliteligheten til de beste japanske bilene, men greier seg bedre enn mange tyske. Det virker dessuten som kundeomsorg – og ikke fransk arroganse – preger den norske importøren, noe som viser seg i grei behandling av garantisaker. En betegnende detalj: I serviceheftet er timesatsen oppført. Kunden kan altså kontrollere verkstedet.

Folk som fortsatt tror at Citroën har håpløst komplisert teknikk som stadig ryker og er umulig å reparere, pluss karosseriplater som ruster bare det er meldt regn, kan altså tenke nytt. Men markedet preges nok litt av de gamle fordommene. Prisnivået varierer, men dette er ikke en bil som faller til bunns etter noen år. Det er ikke bestandig lett å selge en Xantia privat. Hvis du leter, kan du derfor finne svært rimelige biler.

Motorsvakhet
En slik bil er gjerne en eldre utgave med 8-ventilers 1,8-motor, og her må du passe deg. Sviktende smøring førte til slitasje på stempler og sylindre. Det ytrer seg ved ulyd i motoren, og kan føre til en kostbar overhaling. Når det er gjort, gjentar ikke problemet seg. De øvrige bensin- og dieselmotorer har høy driftssikkerhet.

Andre svakheter: Lenkestagene i forstillingen slites fort, og ble ofte byttet på garantien. De ble bedre etter 1998, og er uansett ingen kostbar affære. Setevarmen av svensk fabrikat streiket ofte. Eksosanlegget melder pass forholdsvis tidlig. Håndbrekkwirene (på forhjulene) gnages i stykker.

Vil ha stasjonsvogn
Norge har dilla på stasjonsvogn, og brukt stasjonsvogn er minst 15.000 kroner dyrere enn femdørs kombi. Pristillegget på ny bil var 10.000 kroner. Også kombien har brukbar bagasjeplass og god fleksibilitet, men stasjonsvognen er enda større og gjør jobben som en ideell familiebil. Den hydrauliske fjæringen med konstant bakkeklaring er et ekstra pluss når bilen lastes tungt. Kjøreegenskapene endres lite ved last sammenlignet med mange andre biler.

Bensin eller diesel? De gamle bensinmotorene på 1.6/90 hk og 1.8/102 hk er nokså daffe, mens den nye 1,8-literen er atskillig livligere. Over der fins 2,0-litere med 123,135 og 150 hk,sistnevnte en spreking med turbo.

Turbodieselen på 1,9 liter med 90 hk greier også hverdagsslitet, mens 2,1-literen med 110 hk fyker av gårde med voldsomt kraftoverskudd. Siste årgang av Xantia fantes med den nye HDimotoren med direkte innsprøytning og 110 hk, sterk og nøysom. Xantia Activa er den mest eksklusive utgaven. Her sørger hydraulikken for at bilen krenger minimalt i svingene.

God, men dyr
Vår testbil er en 1998 kombi med 16-ventilers motor på 1,8 liter/112 hk. Telleren står på 79.313 km, serviceheftet er prikkfritt utfylt, og merkeforhandleren forlanger 157.000 kroner inklusive registreringsavgift.

NAF-mann Øivind Opheim går grundig til verks, men finner ikke mye. Karosseriet er helt og pent, bortsett fra en liten bulk nederst på en dør, en amatørpreget lakkering på det ene støtfangerhjørnet og litt stensprutskader på panseret. Som på mange andre biler har noen tykkplatedeler i bakstillingen antydning til overflaterust, men ellers virker bilen svært godt rustbeskyttet.

Kjøleviften synger klagende på siste verset. Det ene piggdekket foran er slitt på midten og mange pigger mangler. Det betyr kjøp av minst ett nytt dekk. Ellers er alt i orden. Motor- og avgassmålingene gir perfekt resultat.

God bil – men prisen er omtrent ti tusenlapper for høy, oppsummerer Opheim.

En drøm på langtur
“Komfortabel”, skryter alle leserbrevene,og ute på landeveien avslører Xantia sin styrke. Enestående fjæringsflyt, lavt lydnivå og god plass gjør kjøringen så behagelig at den, unnskyld, nesten blir kjedelig. Velvære er målet; kjøreegenskapene er langt fra kontante og sporty, men stødige og trygge. 1,8-motoren med 16 ventiler og 112 hk gjør en forbausende god jobb.

Men Xantia er ikke den ideelle bybil. Fjæringen imponerer ikke like mye på skarpe ujevnheter i sakte fart. Oversikten bakover hindres av brede stolper. Svingdiameteren på drøyt 11 meter mellom fortauskanter er nokså drøy. Lange førere har dårlig lårstøtte, og både ratt og gearspak sitter litt langt unna, likeså skyvehendlene for varmereguleringen.

Det kan altså pirkes på småting. Hovedinntrykket er likevel godt. Xantia gir ikke mange sorger. Til gjengjeld gir den noen gleder du ikke finner i andre biler.

Tekniske data