Nissan Primera

Først publisert i BIL 5 - 2002.

Da første generasjon kom i 1991, ble den fort kjent for sporty atferd på veien. Avanserte flerleddoppheng både foran og bak sørget for å holde
uvanlig god veikontakt. Annen generasjon fra 1996 fortsatte i samme stil, selv om bakstillingen var forenklet.

I første generasjon ble firedørs sedan og femdørs kombi produsert i England, mens stasjonsvognen kom fra Japan. Den sistnevnte holdt høyest kvalitet. I andre generasjon rullet alle tre ut fra samlebåndene i Sunderland. Stort sett viser statistikkene fra inn- og utland god pålitelighet og lite feil, men den hevder seg ikke i toppen blant de “japansk-japanske bilene. På NAFs oversikt over 1996-modeller er Primera jevngod med Toyota Carina, Peugeot 406 og Citroën Xantia, og litt bedre enn VW Passat, Opel Vectra og Ford Mondeo.

"Kjedelig", er manges påstand om Primeras linjer. Tja, den har da en gjennomført stil, og Vectra og Mondeo av samme årgang er vel ingen sexbomber de heller. Primera fikk mer utagerende fjes med ansiktsløftningen i 1999. Årets splitter nye Primera er uansett noe helt annet.

Tre karosserier
Firedørs sedan dominerer på bruktmarkedet, grei nok med bagasjevolum på 490 liter og bakseterygg som kan felles ned. Hvis du kommer over en femdørs kombi, får du en mer anvendelig bil. Bagasjerommet på 505 liter øker til 1357 liter med nedfelt sete.

Stasjonsvogn kom i 1997 med volum fra 460 til 1700 liter, altså utgaven med minst bagasjeplass når noen sitter i baksetet. Kombi koster gjerne 5.000 kroner mer enn sedan, mens stasjonsvogn øker ytterligere fem
tusenlapper.

Bakseteplassen kan måle seg med de fleste konkurrentene. Her var første generasjon trangere.

Spreke bensinmotorer
16 ventilers bensinmotorer på 1,6 liter/100 hk og 2,0 liter/130 hk sto på menyen fra 1996, pluss 2-liters turbodiesel med 90 hk. 1,6-literen holder fint til normal, lett kjøring. 2-literen er en riktig friskus, for ikke å snakke om 2-liters GT med 150 hk. Dieselmotoren imponerte aldri sammenlignet med de beste konkurrentene.

Ved ansiktsløftningen i 1999 ble tilbudet utvidet med 1,8 liter/114 hk, en motor som passer svært godt i Primera. 2-literen økte i samme slengen til 140 hk. Med vekt litt over 1200 kilo er ikke Primera blant de tyngste. Motorene gir et ivrig og energisk inntrykk.

En femdørs til test
Vi plukker en dyprød 1,6-liters femdørs kombi til NAF-test. Den har ruslet 95.618 kilometer siden den var ny høsten 1996. Prisforlangende er 139.000 kroner inklusive registreringsavgift. Bilen har ikke vært altfor ofte på service, og testmann Øyvind Opheim kan regne med å finne feil.

Hans falkeblikk oppdager fort mangelfull omlakkering på deler av karosseriet. Ved speilet på høyre fordør flasser lakken av, og også andre steder virker omlakkeringen lite profesjonell. En uerfaren kunde ville kanskje overse slikt. Derfor er en nøytral test god å ta med seg. En kikk under bilen viser slitt understellsbehandling og små tilløp til rust i enkelte skjøter. Drivakselmansjettene begynner å morkne. Litt oljesvetting er synlig ved registeret på motoren. Primera har for øvrig registerkjede. Kostbart tannrembytte unngås derfor. Den nokså kompliserte forstillingen er i orden, noe som ikke alltid er tilfelle med brukt Primera, men annen generasjon holder bedre enn den første.

Bilen er teknisk bra, men prisen ligger cirka 5.000 kroner for høyt, konkluderer Opheim. Han regner da med at utbedring av lakkfeilene inngår i prisen.

Morsom på veien
Vi sa innledningsvis “enestående”, og prøvekjøringen viser at Primera har noe som mangler i vanlig, traust mellomklasse. Presist understell og styring som formidler god kontakt med underlaget gir en overbevisende kjørefølelse, faktisk en opplevelse som dagens nye biler ofte mangler i all sin perfeksjon. Fjæringen er nokså kontant, enten du liker det eller ei. Ny Primera anno 2002 er nok mer komfortabel, men isolerer også føreren mer fra veien. I den gamle involveres føreren mer. Han/hun hører mer støy, også, særlig fra hjulene. Her kan dekkvalget avgjøre mye.

Gammel Primera har kjempegrei betjening, god kjørestilling og gode seter. Alt stemmer liksom. Kort sagt: Høy SMILfaktor forbundet med liten risiko.

Tekniske data