To år og 60000 km med Toyota Auris

Først publisert i Bil 2/3-2014.

Med over to timer bak rattet hver dag er det avgjørende å ha en bil man trives i. Bilen skal også fylle andre oppgaver.

Dagligdagse transportoppgaver og ferieturer for en pappa og en datter som bor landlig til og hvor kollektivtransport i praksis er ikke-eksisterende. En annen viktig egenskap er at forbruket, og dermed kostnadene, bør være så lave som mulig. Jeg antar at rundt 85 - 90 prosent av min årlige kjørelengde er landeveiskjøring.

Kjedelig

Det var noen som ristet litt på hodet da jeg valgte Auris 1.4 D. Tenk at en med bildilla kan velge en så kjedelig bil!

Bladet Bil testet 10 kompaktbiler i nr 11/2011 og plasserte Aurisen (rett nok som Kuro S med 17 tommers hjul, min har 15 hvilket jeg anser som bedre) på siste plass. Jeg leste testen før jeg bestemte meg, men valgte allikevel Auris. Fra testen: «At dette er en bestselger i det norske markedet må skyldes noe annet enn bilen. (...). Sammenlignet med bilene som ligger på toppen i testen fremstår Auris som gammeldags.»

Ved et kort møte med bilen er jeg tilbøyelig til å være enig. Men Auris vinner seg etterhvert som man blir bedre kjent med den. I motsetning til testerne i Bil opplever jeg setene som meget bra. En dagsetappe på rundt 80 mil uten ryggproblemer beviser at mine 173 cm sitter riktig.

Bilen er såpass høy at den er lett å komme inn og ut av. Avfjæringskomforten er helt grei, og plasseringen av girstangen perfekt. Jeg er med andre ord ikke enig i kritikken av den buede konsollen som har kommet fra en del biltestere.

Lyset er noe av det beste jeg har hatt på en bil uten ekstralys og motoren har mer enn nok trekkraft til vanlig kjøring langs norske veier. Utvekslingen i girkassen er også godt tilpasset kronglete norske landeveier med sjette giret som et rent motorveigir.

Grei plass

Instrumentene er passe store, lettleste og behagelig opplyste. Avstanden mellom for- og baksetet med forsetet i grei avstand fra dashbordet er også større enn i et par konkurrenter. Det er et pluss når man har en barnestol bak. Lakk-kvaliteten er også bra, det merkes av en som er glad i å pusse og polere.

Designmessig vinner den neppe noen skjønnhetskonkurranse, men jeg liker den! De ekstra kromdetaljene jeg bestilte bilen med, pynter også på utseendet.

Kort fortalt, Aurisen er som testen i bladet Bil sier, «ikke best på noe», men SUMMEN av egenskapene gjør at bilen oppleves som veldig bra når man blir godt kjent med den. Med tanke på ren kjøreglede er det nok et stykke frem til de to argeste tyske konkurrentene, men den er heller ingen «møgtrist karét» som mine danske venner ville sagt det.

Etter 54 000 km nådde de originalmonterte sommerdekkene (Michelin 195/65-15) 3 mm-grensen. De ble erstattet av Goodyear Efficient Grip med hastighetsmerking H, et dekk som passer bilen veldig bra. Mer kjøreglede og mindre støy. Anbefales til bilen.

Motorstøy

Med 30.000 km i året lærer man sin bil å kjenne. Og som alle biler jeg har hatt, har også Aurisen noen negative sider, som for eksempel støy fra motoren. Sammenlignet med Peugeot 308 HDI og Golf 1.6 TDI, bilene jeg hadde før Toyotaen, oppleves dieselmotoren i Auris som en generasjon eldre. Den støyer, brummer og vibrerer for mye. Jeg tror ikke det er motoren i seg selv som er det største problemet, snarere oppheng, isolering og eksosanlegg.

På tomgang og i lave hastigheter er motoren merkbart til stede, mens støynivået i vanlige landeveishastigheter er helt ut akseptabelt. Støyen blir først virkelig plagsom når bilen trekker rundt 2000 omdreininger i lange motbakker. Da oppstår en gjennomtrengende brummelyd som normalt sett fører til nedgiring og økning av turtallet til ca 2400-2500 omdr./min. Da forsvinner brummingen, men til gjengjeld øker støyen fra motoren.

Jeg bestilte bilen med motorvarmer. I stedet for den forventede kjølevannsvarmeren fikk jeg en kloss montert på utsiden av blokken som skal varme opp oljen. Det er penger jeg burde brukt på noe annet! Toyota bør fraråde sine kunder å bruke penger på dette produktet. Som motorvarmer har den etter min oppfatning svært liten verdi.

Andre ting på minussiden er det originalmonterte stereoanlegget. Radioen har dårlig følsomhet og RDS-funksjonen fungerer ikke spesielt bra. At man leverer en ny bil i november 2011 uten DAB-radio syns jeg heller ikke er så imponerende.

Imponerende forbruk

Med så lang årlig kjørelengde er forbruk viktig, og her scorer Auris godt med poeng. Jeg måler hver tank, og målt på pumpe, men ikke korrigert for feilvisning på speedometeret, ligger forbruket sommerstid stabilt mellom 0,44 og 0,47.

På vinteren er forbruket avhengig av temperaturen. Den fabrikkmonterte diesel-tilleggsvarmeren som startes med en egen knapp når motoren går, er meget effektiv, men forsyner seg til gjengjeld godt i matfatet. Ved temperaturer mellom 0 og 6 - 7 minus ligger forbruket på en tank rundt halvliteren. Krabber temperaturen stabilt ned mot 15 blå og tilleggsvarmeren går hele tiden, stiger det til 0,55 - 0,59.

Uansett er et årsforbruk på under halvliteren imponerende.

Hva så med Toyota-kvaliteten? I løpet av disse to årene har bilen vært på verksted fire ganger. For ordinær service. Bortsett fra det har det ikke vært noen feil i det hele tatt å snakke om. Imponerende. Prisen på 60 000 km-servicen var jeg derimot ikke så imponert over. Den var i høyeste laget. Og vel så det.

Etter to år og 60 000 km hadde jeg normalt byttet bil nå. Da er jeg mer eller mindre lei av bilen og har lyst til å prøve noe annet. Ikke denne gangen. Jeg er rett og slett blitt altfor glad i min hvite Auris til å bytte den bort ennå.