BugattiLaFerrari

For en måneds tid siden forsøkte jeg å være litt ironisk. Bugatti brukte Pebble Beach til å fortelle at for å få solgt unna enda en Veyron eller tre, skulle de begynne å hedre gamle Bugatti-helter.

De skulle lage kort-serie modeller som var navnet etter en av dem som virkelig hadde utmerket seg.

Utmerket seg like mye som herr Veyron, tenkte jeg, og kom med noen velmente navneforslag.

Men nå viser det seg at jeg tenkte slett ikke langt nok. For etter FerrariLaFerrari, Genève i mars – et av de dølleste merkenavn noensinne – kunne selvfølgelig ikke Bugatti være dårligere.

Andre legende
Så i Frankfurt lanserte de altså bil nummer to i Legende-serien, etter Jean-Pierre Wimille som var først ute.

Helten nå er Jean Bugatti, sønnen til gamle Ettore. Han døde i 1939 da han kjørte inn i et tre med en bil som var ment for Le Mans.

Han var en glimrende stylist, hadde ansvaret for noen av pappas mest ikoniske karosserier og var helt klart ment som farens etterfølger. Og jeg har en følelse av at han ikke ville applaudert dagens Bugatti. Han var ikke tilhenger av overdrivelser.

Spesialmodellen har en kullsvart overflate – inspirasjonen er åpenbart Jeans egen 57 SC – la Voiture Noir.

Platina
Men i motsetning til hans bil er nå deler av grillen og alle Bugatti-merkene laget av platina. For første gang – selv for Bugatti. Det er selvfølgelig med på å få prisen på de tre som skal bygges opp i litt over tre millioner dollar.

Men så var det navnet da. Jeg har ikke hørt det uttalt ennå, og da jeg spurte på standen ville de ikke bekrefte det.

Men etter FerrariLaFerrari, kan det da ikke bli noe annet enn BugattiJeanBugatti.

Neste gang jeg er i nærheten av Duppingheim skal jeg langt ut på et jorde til minnesmerket over ham, som nesten ingen vet hvor står lenger, og fortelle at jeg ikke skal bruke dette mot ham.

Jeg vet at han ikke har noe ansvar for dette, og dersom han hadde vært til stede ville han sikkert skreket NEI!