Parkeringshjelp er for damer

Egentlig er det en ganske latterlig innretning, spesielt montert på en bil som er med på å dominere Paris. For hvis det er et sted de, også damene, er verdensmestere på å parkere i umulige arealer uten annen hjelp enn den dumpe lyden av støtfangerplast mot støtfangerplast – love is in the air – så er det jo nettopp her.

Men allikevel ble vi plassert i en blå C3 som ikke bare nesten parkerte selv, den fortalte oss også hvor vi kunne gjøre det. Fordi når vi trykket på en knott, så lette den opp et stort nok høl på høyre eller venstre siden av gata. Det vil si, systemet er selvfølgelig så lite intelligent at det markerer gatekryss, plass foran porter eller områder der parkering er formidabelt forbudt, som egnede områder. Føreren må med andre ord bruke hodet noe.

Dette søk&finn systemet har også en annen utrolig kvalitet. Det fungerer allerede ved 25 km/t. Det var det markedsavdelingen som insisterte på, de syntes det hørtes så tøft ut. I praksis skjer selvfølgelig det at når du kjører i 25, og systemet forteller at nå er det en stor nok plass rett ved siden av deg, stopper du ikke før tre billengder unna og da er hølet allerede fylt av han smartingen bak deg, som kjørte i 10 km/t og så etter selv.

Men når du så har funnet hullet, trykker du på automat-knappen og får beskjed om å slippe kringla. Deretter kommer ordrene: kjør sakte bakover (eller forover) mens rattet sveiver muntert fra det ene ytterutslaget til det andre.

Når du har gjort dette en del ganger, er du på plass. Ikke veldig imponert, for det regneprogrammet som er brukt virker som det bruker store marginer med hensyn til svingradius, og det er så høflig at du kjører ikke opp på fortauskanten eller ender opp 25 cm på utsiden av fortauet. Det skal med andre ord ikke mye til å banke automaten, spesielt ikke hvis du har en avstandsvarsler, eller noen gode speilglassruter å sjekke fremdriften i.

Noe de heller ikke hadde tenkt på: Under manøvreringen må føreren flytte foten fra brems til gass, og til og med bruke gearstangen selv, evt. med tilhørende clutch. Hvis tomgangen kunne gis 200 omdreininger mer ved denne operasjonen, kunne man nøye seg med å styre bevegelsen med bremsepedalen, da greide gassen seg selv. Citroën applauderte, men nektet å betale meg det jeg krevde for ideen.

Men egentlig er dette et system jeg, og mange andre, ikke ante at vi trengte. Underveldet er vel den beste karakteren jeg kan komme på.