Soloppgang hos Cadillac

Bilen heter Sollei, og jeg gir blaffen i om General Motors insisterer på at navnet kommer av Sun (SOL) og Fritid (LEIsure). For meg vil dette alltid være sjarmerende feilstaving av det franske Soleil. Og for ikke å gjøre det veldig komplisert med en gang: dette er den nye drop-top-versjonen av Cadillacs håndbygde Rolls-Royce Spectre konkurrent, Celestiq. 

Men for å gjøre det litt omfattende med en gang, allikevel: er det ikke ganske ironisk at denne luksusbil-lanseringen skjer samme dag som Kering-aksjene ramlet med 8 prosent da de kom med en advarsel om at driftsinntektene kunne ramle med så mye som 30 % i andre halvår?

Og på den andre siden av gata opplevde LVMH at aksjene falt med 4,7 % og 8,8 for hele året.

Begge disse luksusgigantene later til å bekrefte at luksusmarkedet sliter i motbakke for tiden.

Vi ser det på biler også

Aston Martin i Europa i juni: 228 biler (251 i fjor). Bentley, 287 (297). Rolls-Royce, 62 (79). Ferrari, 534 (545). Cadillac, 66 (92). Maserati, 419 (870). Bugatti, 0 (1). Lamborghini, 424 (320)!

En annen skummel tendens er like påfallende. I mote- og luksusindustrien virker det som om designerne hele tiden befinner seg i svingdører. De byttes ut så fort at de ikke har muligheter til virkelig å gjøre seg bemerket i en ny rolle.

Produsentene har det så travelt med å gjøre penger på smarte designere at det virker som de ikke lenger tar seg tid til å finne en.

Det er det samme med biler – hadde jeg virkelig fulgt med der kunne jeg sikkert meldt om fire designer-overganger i uken.

Rutinerte designere

Men mannskapet rundt akkurat denne bilen tilhører ikke sigøynerfraksjonen av bildesignere. Heldigvis. Den ferskeste – en av interiørdesignerne, Keunhyuk Choi, gikk ut fra College of Creative Studies i 2014, og siden har han vært hos GM.

De andre har vært der enda lenger. Alexandra Dymowska som fant på modellnavnet og skrev storylinen, og Erin Crossley som var konsept-sjefen, har vært der siden 2007 og 2009.

Så det er en ekte Cadillac vi har med å gjøre her.

Selv om ingen av dem er gamle nok til å huske femti-tallet, så vær sikker på at historiebøkene og de gamle fotoalbumene har vært fremme – du ser det blant annet på fargene. Manilla Cream – gulfargen på disse bildene, er hentet rett fra Cadillacs 1957 – 1958 katalog.

Art Noveau-fantasier

Og se på bildene av ryggen på forsetene. Kunne vært Art Noveau-fantasier på en Voisin fra 1930-tallet, eller fra en skreddersydd, femi, limousine på 50-tallet. Men nå finnes det materialer som gjør at man også kan utsette slike for frisk luft og sol uten å frykte forringelse.

Det er helt opplagt at det er Rolls-Royce man går etter her. Spesielt deres forskjellige Drop Tails. Og som en liten hilsen, jeg går ut fra at det er ironi, har amerikanerne lagt på en finte med skjult referanse til spesialkundene hos Rolls-Royce.

De har ofte spesielle interesser, får vi høre når Rolls-Royce sender ut pressemeldinger om håndbygde spesialmodeller. For eksempel snekkervirksomhet eller tresorter fra egen skau.

Her har Cadillac tatt sjansen på at det finnes fugleelskere blant kundene. Blant utstyret finner du derfor et par 3D-printede fuglefløyter. Sammen med spesielle, skinn-innbundne notisbøker, der du kan skrive ned spennende observasjoner.

Det er selvfølgelig annet utstyr om bord også. Kjøleskap og glass-skap, for eksempel.

Men ingen av disse bilene blir vel like og får likt utstyr? Generalen har også åpnet et Cadillac House, minimalistisk, nydelig 50-års arkitektur inne på Eero Saarinens Tech Center område i Warren, Michigan.

Gudinnen på plass

Det er der kundene kan sette seg ned i eksklusive omgivelser. Selvfølgelig er Dronningen også på plass der, hun som mange mener er en imitasjon av – eller parodi på – The Spirit of Ecstasy hos Rolls-Royce. 

Her kan man snakke seg gjennom bilen med designere og konstruktører, inntil alle er blitt enige om det endelige utstyret, de endelige fargene og de endelige spesifikasjonene. Og da er det vel ingen som lenger er interessert i cirka 600 hestekrefter og en akselavstand på 331 cm.

Men de burde være interessert i huset de sitter i.

Cadillac House, Vanderbilt – heter det.

Ikke oppkalt etter den griserike Cornelius Vanderbilt eller familien hans, nei. Selv om de var ivrige Cadillac-kunder.

Her er det Suzanne Vanderbilt som hedres. En av de første kvinnene i den mannsdominerte bilutforming-bransjen. Enda en som aldri greide å trenge ut av interiørdesign fangenskapet og få bryne seg på karosseridesign.

Holdt ut i 22 år

Men hun holdt i hvert fall ut, fra 1955 til 1977. På tross av at de ni kvinnelige kollegene hun hadde da hun startet, alle forsvant da Bil Mitchell overtok som designsjef i 1958 og kom med følgende:

Ingen kvinne skal stå ved siden av en av mine overordnede designere.

Jeg lurer på om Sollei-kundene får hele den historien, eller om de må nøye seg med pressemeldingens snille:

“Her early work included the design of two unique vehicles: a 1958 Eldorado Seville Coupe called Baroness and the Cadillac Saxony convertible. She performed collaborative work with the Advanced Interior and Research Studios, designing safer vehicle interiors and securing two patents. Over the years, she provided essential mentorship to the next generation of women designers, before retiring in 1977.”

Dette ble mye rundt, og lite om bilen. Men egentlig vet vi jo ikke om den skal i produksjon en gang. På avstand er jeg imidlertid såpass begeistret at jeg håper den kanskje kan komme på besøk til GMs store lokaler i Oslo sentrum.

Hvis de åpner en gang da.