Brutal amerikaner

Amerikanske stasjonsvogner har tradisjonelt vært like store som en middels studenthybel og med kjøreegenskaper som Kiel-fergen.

Dette er noe helt annet.

CTS-V er i seg selv ikke nytt. Det jeg har satt meg inn i er andre generasjon av det amerikanske alternativet til BMW M5 og Audi RS6..

Frem til nå har det da også eksistert en CTS-V Coupe, og strengt tatt er stasjonsvogna bare en større, mer praktisk variant bygget på samme plattformen.

Superpraktisk er den jo ikke sammenlignet med biler som Mondeo eller Passat, men så er da heller ikke målgruppen akkurat den samme.

Ekstrem
Det mest overraskende med CTS-V er ikke karosseriformen – det er ute på veien den knuser samtlige fordommer mot amerikanske stasjonsvogner.

De 565 hestekreftene blir dyttet ut av en 6,2-liters V8-motor ved hjelp av en kompressor fra Eaton. Den leverer friske 1,9 liter luft per omdreining.

Ved hjelp av en knapp som sitter på rattet, enkelt tilgjengelig med venstre tommel, trykker jeg to ganger og setter stabilitetskontroll og traction i «Competive mode» før jeg gir gass.

Resultatet er oppsiktsvekkende. To sorte striper legges pent på plass på tysk asfalt, mens jeg trykkes bakover i Recaro-setene på vei oppover mot 100 kilometer i timen.

Sprinten tar ganske nøyaktig 4,1 sekund – det er like raskt som en Audi R8 med V8er eller en Porsche 911 GT3.

Opp til 200 kilometer i timen tar det 13,4 sekunder – og det hele stopper ikke før du når 306 kilometer i timen – vel å merke om du har valgt en med manuell girkasse.

Det finnes også en Hydra-Matic automatkasse, helt grei – men den yter ikke denne bilen rettferdighet.

Dramatisk.
Fra A-stolpen og fremover er alle de ulike V-Seriene like. Kult – for dette er en bil som er tøff i trynet.

Kombinasjonen med den rette tøffe fronten, og de kompletterende linjene bakover gjør at Cadillac virkelig står frem på europeiske veier.

Selv ikke kinesere ville bygget noe som var så ekstremt.

Sammenlignet med bilen den bygger på, CTS Sport Wagon er den råere i alle visuelle detaljer.

Tre tommers eksosrør, fete 19-tommers felger med Michelin Pilot Sport PS2 på 255/40ZR19 (foran) og 265/35ZR19 (bak).

Den åpne designen på felgene gjør at du også får øye på bremseskivene fra Brembo som er på 15 tommer – og jeg lover at det stopper når du trår pedalen i bunnen.

Mest for to
Tøft har det også blitt innvendig. Recaro-setene er et must, der du også kan justere sidestøtte både i rygg og sittepute – de sørger for svært god støtte.

Jeg kunne kanskje tenkt meg å komme enda litt lenger ned, men det er godkjent. Bakseteplassen er bra for småvoksne og barn.

Soltaket gjør at hodehøyden ble litt ekstra lav på våre testbiler.

Størrelsemessig når det kommer til plass er den nok mer på høyde med en 3-serie enn en 5-serie, men jeg tror ikke det er sentralt for den som velger å kjøpe en bil som denne.

Amerikanske biler har ofte fått mye kjeft for hardplast og dårlig interiørkvalitet. Selv om det er litt opp til det råeste fra Audi, BMW og Mercedes, er slett ikke Cadillac dårlige.

Det er det desidert beste interiøret jeg har opplevd i noen amerikansk bil, det oppleves absolutt som du sitter i en premiumbil.

Dønn stiv.
Etter å ha klaget gjennom 40 år at amerikanske biler er for myke, er det nesten på tide å lure på om de har gått for langt.

For dette er en seriøst stivt oppsatt bil. Likevel gjort på en måte som ikke gjør at du må ha nyrebelte for å kjøre.

Slå magnetic ride-systemet i Tour, og det blir mykere, men langt unna alle fordommer og forventninger.

Magnet ride er for øvrig utviklet av Delphi for Cadillac, og senere solgt både til Audi og Ferrari.

Styrefølelsen står helt i stil med resten av oppsettet på CTS-V. Svært presist, godt vektet og bortimot helt perfekt rundt midtpunktet. Det er vanskelig å sette noen kritisk finger på denne delen av utviklingen.

Litt kritisk er det likevel at idet vi passerer 250 kilometer i timen, begynner det å lekke luft inn gjennom soltaket som rett og slett ikke tåler lufttrykket.

Ifølge Cadillac var det førseriebiler vi kjørte, og man jobbet med en løsning for å fikse det.

Flat pedal.

Svært fornøyd konstaterer jeg at autobahn sør for Berlin er greit ryddet, og bestemmer meg for å se om Cadillac har overdrevet skrytet av hvor rask denne bilen er.

Vi har allerede vært innom 0-100 og 0-200, men det er nesten enda mer spektakulært å kjenne hvordan bilen setter seg når du legger inn femte gir i 200 kilometer i timen og gir gass.

Fra 220 og opp til 270 går det helt uanstrengt, så krever det litt mer å krype de siste kilometerne til fornuften tar overhånd og den digitale fartsvisningen akkurat tipper 295.

Sånn sett har jeg ingen tvil om at den også ville tatt de siste 11 kilometerne opp til 306 som vi ble lovet.

Det å sette seg i denne bilen hjemme med norske fartsgrenser er helt på høyde med å trekke «Gå direkte i fengsel» i Monopol.

Bånn gass er selvsagt ikke bare et spørsmål om krefter, selv om du faktisk har et G-meter som en del av instrumenteringen. Lyden er også herlig sammensatt.

Drønningen fra eksosen i kombinasjon med hylingen fra kompressoren som øker i takt med turtallet, er så attraktiv at jeg tar meg selv i å gi gass bare for å nyte denne lydkomposisjonen.

Likevel blir det ikke støyende slitsomt når man kjører i marsjfart.

Hvem kjøper en?
Det blir ikke smekkfullt av disse bilene i Norge. Faktisk har man ikke en gang en importør, men administrerende direktør for den europeiske importøren var ganske sikker på at man hadde en forhandler, han kunne bare ikke huske hva han het…

Prisbildet indikerer vel også at dette ikke blir direkte billig.

Rundt 800.000 kroner pluss avgifter – som ikke blir helt lite når vi merker oss et utslipp på 370 gram CO2 per kilometer med manuell kasse…

Selv bidro jeg til å legge igjen en del kilo, så om skogdøden tiltar igjen med det første, får jeg heller vurdere å reise ned på et større nyplantingsprosjekt…

Så lenge jeg får en CTS-V å kjøre med. Det er jo så praktisk med stasjonsvogn når man driver i skogen…

Fakta: Cadillac CTS-V Sport Wagon manuell
Motor: Kompressormatet V8 - 6162 ccm
Effekt: 415 kW (564 hk) v/6100 o/min - 747 Nm v/3800o/min.
LxBxH: 485,9 x 184,2 x 150,2 cm.
Akselavstand: 288 cm.
Egenvekt m/fører: 2040 kg.
Bagasjerom: - liter (VDA).
0-100 km/t: 4,1 sek.
Toppfart: 306 km/t.
Forbruk blandet kjøring: 1,57 l/mil.
CO2: 370 g/km.
Pris: Ikke klar – men rundt 800.000 pluss avgifter.
Konkurrenter: Mercedes C63 AMG, BMW M5, Audi RS6

+

Monstermotor i en kjøremaskin du ikke ville tro kom fra Cadillac.

-

Litt bak sine tyske statuskonkurrenter på interiørkvaliteten.