Julepresang fra Ferdinand

Følelser

La meg først si at dette er skrevet etter ca. 20 minutter bak rattet, jeg har ikke sett 200-tallet på speedometeret og den har sikkert syv gear fremover, for det står det i papirene, men jeg aner ikke hvor langt oppover jeg har kommet der.

Så egentlig er jeg ikke kvalifisert til å skrive om dette i det hele tatt.

Men på den annen side er jeg absolutt kvalifisert til å være begeistret, og det er jeg fordi bare det å nærme seg en ny Porsche igjen, og skru på tenningen (selv om nøkkelen sitter i dashbordet her, og ikke der nøkkelen SKAL sitte på en sportsvogn – i følge et ferskt intervju BilNorge nylig hadde med Porsches designsjef Michael Mauer) og høre den fornøyde rumlingen der bak, er nesten som å tenne på peisen en halvkald vinterdag.

For du vet egentlig ikke hva som er så fantastisk. Lukter det så godt av peisflammen? Nei! Trengte du den ekstra varmen? Egentlig ikke! Kommer den til å gi deg ekstra kred? Tror ikke det.

Slik er det med bilen også. Nyttig er den ikke. Den har meget mer enn det du egentlig trenger. Og hvis du må bruke den for å skaffe deg ekstra kred, så er det definitivt noe galt med deg.

HER ER ANDRE PORSCHE-NYHETER

Detaljer

Men allikevel. Jeg skulle vært blasert og sagt ”enda en Porsche”. OK. La oss se.

Er det sant at den nye dobbeltclutch gearkassen skifter på 0,622 sekunder (eller hva det står i papirene)? Er det virkelig sant at hver ventil veier 5 gram mindre og derfor akselererer fortere? Og sparer til sammen 120 gram?

Og kan du ikke merke at oljepumpen, som nå pumper variable oljemengder etter behov, sparer inntil flere tiendedels hestekrefter. Og så skulle jeg gått ut og sjekket at den virkelig gjør null til 200 på 21,8 sekunder – for da er jeg seriøs, og det hadde vært enkelt å sjekke, for denne bilen har eget tidtagersystem ombord!

I stedet nyter jeg en blanding av myten, den åpenbare kvaliteten på alt jeg tar på og alt som beveger seg, og den låten dette produserer. Den er ikke rå, den er bare begeistret fornøyd. Åpenbart begeistret – låten også.

Tenk å ha en slik bil stående på rullende landevei på Opera-scenen – eller La Scala – eller et sted med en akustikk som ikke trenger elektronisk hjelp. Det hadde vært konsert det.

Følelser

Foreløpig har jeg bare sittet der, i et sete som jeg - hvis jeg hadde spist tre slike middager til - hadde sittet oppå og ikke nedi. Jeg har latt gearene ta vare på seg selv med en glimrende dobbelclutchkasse som du må ha et kjempe-ego for å tro at du kan jobbe bedre enn.

Merket hvordan motstanden i rattet bygger seg progressivt opp der servoen strammer til. Og kjent at bremsene tar. Ferdig med det. De tar.

Jeg aner ikke om de er keramiske eller hvor mange kanaler det er på ABS’en eller hvor mange potter det er i caliperen (selv om jeg vet at caliperen er gul. Stilig gul.) Jeg bare merker at bremsene tar. Nesten en like god følelse som å merke hvordan de seks sylindrene reagerer på pedalen helt til høyre.

Og jeg aner ikke om dette er bedre eller dårligere enn på andre tilsvarende biler. (Finnes det tilsvarende biler forresten?

All tyngden mellom hjulene og ikke det meste foran forhjulene og bak bakhjulene. Vektfordelingen kan være den samme, men momentet du skal endre retning på blir noe helt annet serru!)

Det jeg forsøkte å si var at jeg aner ikke en gang om dette er en bra bil. Jeg vet bare at det var noen praktfulle 20 minutter. Vi var som gamle venner med en gang, og behøvde ikke en gang prate sammen for å ha det bra. Vi var netta, tvert.

Porsche tjente på VW

Nye drømmer

I morgen blir det tre timer, kanskje blir det en litt mer nøktern rapport etter det. Akkurat nå kan jeg ikke være mer nøktern enn å si at Porsche Cayman S har en ny 3,4 liters direkteinnsprøytet motor på 320 hk - 25 mer enn før - men med 16 prosent lavere forbruk og CO2 utslipp.

Den går like bra som dagens 911 Carrera til en del hundre tusen mindre. Og den har en design som er forholdsvis spesiell. Den kunne vært en Le Mans-deltaker fra 60-årene, uten at den på noen måte virker retro.

Dessuten har designavdelingen denne gangen tatt den helt ut og gitt den noen farger som ikke er til å tro. Viper-Grønn, fransk Racing-Blå, Bærsje-Brun, Lakse-Lyserød – og ikke en sølvfarget så langet øyet kan se.

Fantastisk julepresang. Virkelig en å bli glad for. Selv om den bare forblir en drøm og en del av en myte.

Den norske importøren har vært rask med å regne ut prisene på denne innsteg-modellen. Vanlig Cayman med 2,9 liter og 265 hk vil, ende på 850.000 kroner, derav 393.168 kroner til staten.

Snart kommer Panamera

Facts

Cayman S kommer på kr 1.080.000 hvor 514.276 utgjøres av avgifter. Her snakker vi manuell kasse, PDK-prisene kommer om en dag eller to. Boxster kommer på mellom 50 og 70.000 kroner mindre. Og dere som absolutt må ha spesifikasjoner med en gang, her er de:

4347 x 1801 x 1304 mm utvendige mål, 2415 mm akselavstand.

Luftmotstandskoeffisienten er fremdeles på 0,29 og frontarealet er 1,99 kvadratmeter (hvor ble det av milimetrene her?).

Motorene er på henholdsvis 2893 ccm, har 11,5 i komp og yter 265 hk og 300 Nm med 7.500 som virkelig rødlinje, og (for S): 3436 ccm, 12,5:1, 320 hk og 370 Nm.

Til hundre bruker de 5,7 eller 5,1 sekunder med PDK. Tomvekten er 1330 og 1350 kg – ca 500 kg mer enn de ser ut som. Og blandet forbruk er 0,94 og 0,98 l/mil med henholdsvis 214 og 221 g CO2 pr. km.

Vi har kjørt Porsche på Nordsløyfa