Paris-debut: C4 med to modeller

Men nå er for det første begge karosseriutgavene vist, vi snakker om en fire-dørs modell som nok kan vise seg å være en av de rommeligste i segmentet. Og vi snakker en to-dørs som er så distinkt annerledes at den nok vil kunne markedsføres som en selvstendig coupé, og ikke bare en to-dørs utgave. Selv om designet er typisk fastback virker det som det ikke er noen tydelig stor bakluke med i bildet. Vi er med andre ord på vei fra kombi-løsningene igjen, eller?

Nå kan vi tydelig se at de siste årenes konseptbiler fra Citroën har hatt en mening. Den nye fronten med de svære ”Chevronene som nå er markert med krom og trukket helt ut til sidene av grillen har vi allerede kunnet venne oss til, og den myke profilen er Airlounge i lett modifisert utgave. Derfra har man også hentet det spennende rattet. Nå er det bare kringla som dras rundt, rattsenteret står pal – da har du litt bedre kontroll på hvor du har hendene dine i hvert fall.

Det som imidlertid er mest spennende er interiøret. Jean Pierre Ploué har tidligere fortalt oss mye om hvordan han ser på bilinteriør, og hvordan han ønsker at interiøret skal gi fører og passasjer helt andre opplevelser enn vi har opplevd til nå. I både Airdream og Airlounge eksperimenterte han masse med ”mood lightning”, intern lyssetting som kan programmeres i mange forskjellige retninger.

De første C4-meldingene sier riktignok ikke noe om at dette nå finnes på utstyrslisten, men siden han har integrert moderne Wunderbaum i spesifikasjonene (jeg tuller ikke – det er snakk om duftpatroner i dashbordet) kan vi vel håpe på litt lysteknisk raffinement også. Dashbordet er det i hvert fall jobbet masse med, når det gjelder lesbarhet under de forskjellige lysforhold, og dessuten finnes det en ny, meget interessant signalgiver, som ikke først og fremst sender meldinger via dashbordet, men via hekken din.

Du vil nå bli varslet av spennende vibrasjoner i setet dersom du er i ferd med å krysse en stripe i veibanen uten at retningslysene er i bruk. Vibben ligger på høyre eller venstre side avhengig av hvilken stripe det er du krysser. Hvordan systemet er bygget opp, og hvem som leverer det aner vi foreløpig ikke. De eneste tilsvarende vi har kjørt til nå var rene eksperimenter. Et video-optisk som Mercedes opererte med – som også identifiserte veiskilt forresten, og et basert på radar som noen svenske forskere hadde snekret sammen. Akkurat dette skal bli spennende å sjekke ut nærmere, her er vi muligens inne på noe som er ”verdens første i kommersiell sammenheng.

Av annet utstyr man heller ikke er så vant med i dette segmentet er for eksempel en hastighetsholder, som gjør det atskillig enklere dersom man nå virkelig ønsker å respektere 40 – eller sågar 30 km/t grensene. Og C4 har også fått om bord varselsystem som fortell at nå har du slurvet med å sjekke lufttrykket igjen.

For å komme ned på jorden igjen. Bilen kommer sikkert ikke sent til Norge. 4. kvartal i år burde være en sikker gjetting. Full pakke motorer sikkert, fra 90 til 180 hester for bensinmotorene og 92-138 for partikkelfilterdieselene. Ellers er jo, uansett hvor lite Citroën liker at slikt blir sagt, bilen basert på samme arkitektur som Peugeot 307, og de to modellene skal bygges på den samme fabrikken i Socheaux.

At den bilen ble lansert allerede for 3 ½ år siden er derimot ikke noe du behøver tenke på. Dette er til de grader en Citroën, en konstruksjon som er nyutviklet og som adskiller seg meget sterkt fra broren, bortsett fra når det gjelder de store og dyre bitene som du slett ikke ser, og knapt nok merker. Men det er allikevel litt interessant at Peugeot og Citroën utvikles så parallelt nå at de til og med deler kodenummer. Peugeot’en het T5 da den var under utvikling, hos Citroën heter den tre dørs B50, den fem-dørs er B51, stasjonsvognen heter B52 (sist jeg spurte lå den fremdeles an til lansering i 11-04) og en stor SUV-aktig bil (Picasso?) heter B54. Og da er selvfølgelig spørsmålet: hva er egentlig B53?

La det også være nevnt at om vinteren står det en nydelig C4 på Horten Bilmuseum. Det var Citroëns bestselger i slutten av 20-årene. Den produserte også spennende lukter, den hadde innvendig festbelysning – karosseriene var ganske fleksible den gang og slapp gjennom mye lys, den hadde definitivt hastighets-sperre (naturlig) og med ganske stive aksler var man aldri i tvil om når en punktering var i ferd med å opptre. Den ante dessuten ikke hva midtstriper i veibanen var for noe, så noe varsel mot å krysse slike var simpelthen ikke nødvendig.

75 års fremskritt? Selvfølgelig. Definitivt. Det vi da kan håpe på er at Citroën også denne gangen, som for 75 år siden, har klart å bygge inn en genuin sjarm-faktor. Er det noen som kunne greie det, må det være Citroën-folket.