Rasende morsomt

Først publisert i Bil 1-2008.

Det er over syv år siden Civic Type R første gang ble lansert. Riktignok fikk den lettere svinghjul og en generell oppussing i 2004, men det var fortsatt samme bilen. Da Honda lanserte de første skissene av nye Civic var det få som trodde den ville komme i produksjon – den var for annerledes og spesiell.

Men Honda hadde baller nok til å klinke til med en produksjonsbil som lå tett opptil konseptet. Men med vanlige hjul og en tradisjonell motor levde ytelsene ikke opp til utseendet som ligger noe mellom et romskip og en Stealth-jager.

Når toppmodellen Type R skulle bygges var det ikke nødvendig med store endringer utvendig. Man la på en gedigen bakspoiler, som i praksis hindrer alt utsyn gjennom bakruta, og skjørter som får bilen til å se enda lavere og bredere ut.

Honda sier også at de har gjort endringer for å raffinere kjøreopplevelsen – det betyr i praksis at den har blitt litt mer komfortabel i form av lavere støy – og lastet den med mer elektronikk.

Om det funker – ikke fiks det

Det har vært et mål å ta med seg det beste fra forrige generasjon Type R. En av tingene som har fått være nesten urørt fra den forrige er i-VTEC-motoren på to liter. Effekten har økt med én hestekraft, til 201 – hester du finner ved 7.800 omdreininger – da er det bare 200 omdreininger å gå på før du er i rødsonen – og så har du 500 til å gå på før alle de fire røde lampene er tent på dashbordet og turtallssperren slår til.

Dermed har man fått en bil som er hundre kilo tyngre, men med en marginalt forbedret ytelse. Det gir en bil som ikke har blitt raskere, men med en motor som har fått et litt bredere arbeidsområde enn den gamle.

Det har man fått til ved å endre litt på hvordan ventilløfterne i VTEC-systemet arbeider. VTEC står for Variable Valve Timing and Lift Electronic Control system og ble utviklet til 1989-modellen av Integra. Målet var å kunne yte 160 hester med en 1,6-liters motor.

Gledesspreder

Ute på veien er det liten tvil om at Civic Type R bidrar til sinnets allmenne munterhet. Vi kunne nok ønsket oss enda litt mer skyv – ikke fordi vi egentlig trenger det, men fordi konkurrentene som Golf GTI og Ford Focus ST gir trykk litt lenger ned i turtallsområdet, og derfor oppleves som litt sterkere.

Samtidig er det en sann nytelse å treffe et perfekt gearskift akkurat idet den fjerde varsellampen lyser på dashbordet og kjenne at kraften igjen er til stede fra noe over 6000 omdreininger på neste gir. Ulempen er at norske fartsgrenser ikke inviterer til den slags kjøring ut over de to første girene…

Ukomplisert

Styreresponsen i Type R er svært god. Fra full sving høyre til full sving venstre er det bare 2,3 omdreininger på rattet. Det gjør svingte veier til fluepapir for denne bilen, eller snarere for eierne av disse bilene. Veigrepet er svært godt, og til tross for forhjulstrekk er du svært lite plaget av at bilen river og sliter i rattet, noen ganger kan det faktisk være en fordel med litt lavere dreiemoment.

Skulle du være ute å kjøre, også i overført betydning, slår antiskrenssystemet, VSA, inn på en måte som gjør at det ikke hindrer aktiv kjøring av bilen.

Jevnt over er nye Type R betydelig mer lettkjørt enn forgjengeren – det gjør at du i større grad kan bruke denne som en hverdagsbil, som er kapabel for en dag på banen om du skulle ønske det.