Det nye stjerneflaggskipet er på plass

Om det kommer til å runge Mercedes- eller Citroën- eller Peugeot- eller Kia-rop over Hellerudsletta utenfor Oslo i morgen, aner jeg ikke. Men jeg er temmelig sikker på at noe kommer til å runge.

Bertel O Steen har hentet inn sånn cirka 2.500 medarbeidere fra hele landet, fordelt dem på 10 forskjellige hoteller i Lillestrøm-området, og skal samle dem på messeområdet på Hellerudsletta til en skikkelig kick-off.

Så kanskje kommer til og med DS til orde – hva runging angår. Til og med Smart fortjener en plass i koret. Eller – siden det er konsern det i første omgang dreier seg om – kanskje naboene får høre en helt ny Bertel O. Steen sang:

«Det bynte jo i nittenhundråen
Å nå er vi nesten der vi en gang starta ijeeen
For den som tror at framtia ligner litt
På det vi (med trykk på vi) har vært ijennom, hakke sjønt en dritt ... o.s.v.
… og så kan vi ta de gule sangene … »

Alle importørene skal ha sine samlinger, og alle skal vise sine ferskeste produkter. Og det var derfor dette flaggskipet var hentet opp, nesten rett fra førjuls-premieren i Los Angeles.

Trillet av en lukket, tysk henger en snau time før presse og de som ellers måtte komme forbi var invitert til å forhåndse nyheten.

Det ble selvfølgelig mange flere Bertel O. Steen kolleger enn presse, og det er moro å se at selv de som vasser i biler hver eneste dag, fremdeles kan la seg begeistre av vakre linjer og avanserte spesifikasjoner – alt fra 48 Volt mild hybrid, via GPS som regulerer farten og til fire vifter i setet – to av dem til hekken, to til ryggen.

Det var en begeistret produktsjef, Trond Sveum Kristensen, som presenterte bilen for sine kolleger og en nøktern informasjonssjef Audun Hermansen som måtte minne om at dette tross alt er et nisjeprodukt.

Det begynte å nærme seg 500 eksemplarer av de forrige generasjonene på den norske registreringsstatistikken da de siste ble solgt i fjor. Men da snakker vi over 14 år.

Hermansen lover et presse-eksemplar av denne modellen, så du får sikkert vite meget mer om den når tiden kommer.

Men inntil de andre overdøver meg vil jeg bare si at jeg var mer imponert over den første generasjonen – sannsynligvis fordi da var konseptet med sportslige coupé-linjer på en firedører helt nytt og spennende.

Dessuten er jeg veldig spent på hvor enestående topp-modell den vil bli i Mercedes-sammenheng. Det jeg har sett av A-Klassen tyder for det første på at den ikke bare vil likne, selv med reduserte dimensjoner ser den like harmonisk ut men den vil også få en del skrytfunksjoner som kan matche CLS-ens. (Vent en uke – den debuterer i Amsterdam den 2. februar).

Displayene inne i A-Klassen virket like overveldende på meg som de to 12,3 tommerne i denne.

Haptisk reaksjon? Check! Trådløs lading av dingsene? Husker ikke, tror det. 64 farger i den innendørs moodbelysningen imponerer ikke her, for det finner du også i A. Det skulle ikke forundre meg om også den nye A kommer med «Training Mode» i Energising Comfort Control systemene. Din egen personlige trener i bilen? Yes, sier Mercedes!

Selvfølgelig har CLS-en ytelser hinsides A-Klassen. De aller fleste ligger på sydsiden av fem-tallet fra null til 100 – og det vil også komme AMG-versjoner.

Og med en akselavstand på et par hundre meter blir den selvfølgelig mer komfortabel, og får sikkert (litt) mer innvendig plass.

Men det er jo ofte de statiske egenskapene som er mest interessante nå – hvordan bilen tar vare på deg når du er støkk i en kø – og jeg er virkelig spent på om CLS’en blir så vanvittig overlegen.

Men akkurat det betyr ingenting nå. Denne bilen er invitert til fest, hennes eneste oppgave er å stå der og ta seg ut. Jeg har en klar følelse av at hun kan bli ballets dronning.

PS, spesielt for anorakkene:
Med denne modellen, som er bygget på en ny plattform – MRA heter den – har Daimler begynt med noe som for meg ser ut som en helt ny internkode.

Denne heter C257. Det er veldig mulig jeg ikke er oppdatert, men dette er en modellbetegnelse som ikke ligner noen av de jeg kjenner fra gammelt.