Opel Combo-e Life – en av tre søsken

Først publisert i BilAutofil nr. 1-2022

I den europeiske bilverden framstår det som helt relevant å sette seter i en varebil, oppgradere interiøret og førermiljøet en smule, og vips, så dras gjennompraktiske familiebiler opp av hatten.

Citroën ë-Berlingo, Peugeot e-Rifter og Opel Combo-e Life er tre slike biler, og hektes Toyota Proace City på, kompletteres samlingen. Men la oss glemme sistnevnte akkurat nå fordi den tas foreløpig ikke til Norge.

Teknisk helt like

Disse tre (fire) er i utgangspunktet samme bilen bygd over samme tekniske lest, med samme elmotor og samme batteripakke. De innvendige løsningene har også det meste felles, og prisen er nærmest identisk.

Så forskjellen ligger i utformingen av bilens ansikt, instrumenter, dashbord og noen få interiørdetaljer. Å velge mellom de tre blir derfor en smakssak og har mest med merketilhørighet å gjøre for dem det er viktig.

Uansett: maken til praktiske biler skal du lete lenge etter. Her er grei komfort, massevis av plass, ikke minst til bagasje, mulighet for to karosserilengden hvor den største har så mye plass at den nærmest kan brukes som flyttebil, som alternativ til telt på ferietur – og ikke minst kan de leveres med to ekstra seter bakerst.

Jeg skal heretter konsentrere meg om Opelen fordi det var den jeg møtte vinteren og kuldegradene med, men med få unntak gjelder det samme for Peugeot og Citroën.

Blodfan

La meg først vedstå at jeg er dypt fan av biltypen, og har selv noen års eierskap i ryggen, riktignok en med bensinmotor og firehjulsdrift. Derfor innrømmer jeg glatt at mine ovasjoner om det funksjonelle kan være farget av alt en slik bil kan brukes til, som den ene dagen å kjøre venner til konserthuset for neste dag å lesse inn en halv kubikkmeter med ved. Her er det bare å legge ned setene, og kun fantasien bestemmer hva som får plass der bak.

Opelen, pakket i «Elegance» utstyrspakke og på toppen av Opels elektriske Combo-e-prosjekt, koster fra 355.900 kroner, altså 56.000 kroner mer enn grunnutgaven. Jeg hadde ikke vært i tvil om valg av beste utstyrspakke, og siden bilen ikke belastes med moms eller andre former for bilavgifter frister tilvalg som headupdisplay, digert glasstak og egen programpakke for snø, gjørme, sand etc.

Skyvedører

Combo-e Life setter du deg rett inn i, og selv om setene foran både er enkle og ikke har altfor mange justeringsmuligheter, er de ganske gode å sitte i selv på ganske lange kjøreturer. Skyvedørene gjør innstigningen bak enkel og det er lett å komme til eventuelle barneseter. Men de tre individuelle baksetene kunne med fordel vært todelte. For voksne blir de i smaleste laget og passer derfor best for slanke voksne og for barn.

Baksetene kan ikke lengdejusteres i fem-seteren og heller ikke tas ut av bilen, men felles individuelt helt ned til gulvet. Som toseter er det virkelig mye lasteplass i den 4,40 meter lange bilen.

Konstruksjonsfeil?

En liten pussighet: også passasjersetet foran kan i utgangspunktet legges ned for å få med ekstra lange gjenstander. Kjekt når eksempelvis spontankjøpet på Ikea inneholder en Billy-hylle i full lengde.

Det går bare ikke, for armlenet på passasjersetet gjør det umulig å flatpakke seteryggen uten først å finne fram verktøy og dernest skru av armlenet. Mon tro hva konstruktøren av denne løsningen har tenkt?

Ei lomme til småting er gjemt bak naviskjermen og derfor også i praksis ubrukelig. Akkurat det spiller mindre rolle fordi det er så mange andre steder å legge fra seg ting i bilen, ikke minst i det store rommet i forkant av taket. Et lite vidvinkelspeil over hovedspeilet gjør det lett å holde oversikt med det som skjer bakover i bilen.

Hvor gjør man så av bilens ladekabler? Jo, et oppbevaringsrom under takets bakkant er stort nok til begge kabelpakkene, eller til annet som en spylervæskekanne, arbeidshansker etc. Kjempepraktisk, men kan naturlig nok ikke kombineres med en tredje seterekke.

Tre effekter

Motor som trekker forhjulene og batteripakken er den samme som de tre bilmerekene bruker i de fleste av sine modeller: 50 kWt strømpakke med maks DC-ladefart på 100 kW som gir energi til elmotor som i Eco-modus yter 82 hk, i normal-modus yter 109 hk og i power-modus 136 hk.

Bilen starter i normalmodus, så 109 tilgjengelige hester gjør ikke akkurat Combo-e Life til noen sprinter. Men akkurat sportslighet er neppe tema ved anskaffelse av biler som denne. Så kan det være greit å vite at et knappetrykk på midtkonsollen frigjør 27 ekstra hester.

Nei, Opelens største svakhet (og husk at det gjelder like mye Citroën og Peugeot) kommer fram i møte med norsk vinter. 260 til 280 km rekkevidde i sommertemperatur holder for mange, men når rekkevidden minst halveres i minus 10, og AC-laderen ikke kryper særlig over 40 kW, blir kjøreturen mellom de store byene lang med tid til mye pausemat og kaffedrikking. På det sureste var jeg nede i 120 km rekkevidde med fulladet batteri.

Kulderedd

Svaret på spørsmålet om hvorfor Stellantis ikke også tilbyr bilene med en større batteripakke, eksempelvis den på 75 kWt som er tilgjengelig i de større personvarebilene, ligger helt klart i ønsket om å holde prisen så lav som mulig og at mildere klima sør for Alpene ikke fremkaller samme rekkeviddeproblematikk.

Samtidig mener jeg at Stellantis har en jobb å gjøre med å energieffektivisere den elektriske pakken. 27 kWt på det gunstigste til over 30 kWt/100 km med varm bil er høyt selv om gradestokken viser minus ti på utsiden av vinduet.

Hva er så konklusjonen? En virkelig nyttig bil for alle med et stort og variert transportbehov i nærmiljøet og som ikke bryr seg om all den billige hardplasten inne i den. Men langtur om vinteren er denne bilen og dens tvillingbrødre ganske dårlig på.

VI SYNES

Kjempepraktisk og nyttig i nærmiljøet, men ligg unna langtur i kuldegrader.

OBS! Prisene i testen var gyldige da bladet ble produsert. Du finner alltid oppdaterte priser i vår nybildatabase.