Humør-spreder i Tokyo

La oss ta produksjonsbilen først.

Tanto er jo et glimrende modellnavn – det er italiensk og betyr «massevis» eller mye – og er jo derfor spesielt egnet for en småbil med god plass.

I sommer lanserte Daihatsu sin fjerde generasjon (den første dukket opp i 2003) og er bygget på det de kaller DNGA Daihatsu New Global Architecture, Hvor global det vil vise seg at den blir får vi vente med å se – dette er tross alt en av Japans minibiler, de såkalte kei.

Her er målene 3.395 x 1.475 x 1.755 mm, med en akselavstand på 2.460. Den mangler med andre ord 10 cm på Poloens akselavstand, men er 65 cm. kortere. Snakk om et hjul i hvert hjørne – i mye større grad enn vi er vant til.

Bildene viser ikke bare rommelig, men også praktisk, interiør. Og det å (nesten) kunne spasere gjennom en slik boks uten å ta av seg hatten er en gøyal spesialitet for disse japanske eskene.

De pleier å ha lystige motorer, 52 eller 64 hk her, man slipper å skifte gir, og med en vekt under 900 kg er de ikke noen sinker – med mindre du er det.

At bilen også selges under navnet Subaru Chiffon – hjelper nok ikke. Slike biler vil ikke Ola ha.

Men japanerne sier mer enn bare ja takk. De kastet seg i hvert over akkurat denne.

En måned etter at den ble presentert var det solgt 37.000 slike. Det var tre ganger salgsmålet.

Ikke rart de gikk rundt og smilte på standen.

Men det skyltes selvfølgelig også alle de andre de kunne vise frem.

Kei-biler hele veien (nesten) – Daihatsu har jo endt opp med å bli Toyotas egen Kei-produsent, og elektriske.

Alle har også den spesialiteten at da markedsfolket endelig hadde kommet opp med navn til disse konseptene syntes åpenbart alle at navnene var så bra at de måtte gjentas.

Så derfor heter for eksempel en slags moderne Suzuki Jimny, Waku.

En 4x4 bil, funky som neste generasjons Land Rovere og presentert med et tydelig frilufts-preg. Du finner mengder av smarte hybel-løsninger her – åpenbart et camping-mulighets bil av de sjeldne.

Ico Ico er en mikrobuss, en monovolum som kan brukes både som taxi eller varebil for den siste kilometeren eller som invalide-transport, innebygde ramper letter adgangen for rullestoler og utstyrt med nivå 5 autonomi.

Wai wai er en seks-seters mini-MPV (vi er fremdeles under 4,2 meter) med to åpninger for fold-bare soltak, mengder av skjermer og en egen avdeling for foreldre som er slitne – det har nok vært en lang dag på stranda!

Og så, kanskje den mest spennende, Tsumu Tsumu. Her har vi en smart liten bil med plan, eller sleidbart kasse-påbygg. Mengder av konfigurasjonsmuligheter. Samtidig som en uttrekkbar del av døråpningen er en egen lagerhylle.

Dette er en av kvalitetene med Tokyo-utstillingen. Utstillerne maser ikke om «produksjon, kanskje mot slutten av 2023» eller med tenk-på-et-tall-type spesifikasjoner.

De hiver ut en lang rekke drømmer og lar publikum drømme uten å forstyrre dem med informasjoner, som i ettertid viser seg å være bare tøv allikevel.