Ny Diablo - 22 år etter

Miura er kanskje den klassiske oksen. Og Countach er kanskje den mest dramatiske. Men det er mange som ville stemme inn Diablo til øverste trinnet på Lambo-stigen hvis de ble spurt.

Emanuel Colombini også. Han befinner seg i lilleputt-staten San Marino med sin familie og en stor samling klassiske biler og er toppsjef for en av Italias store møbelprodusenter: Colombini Casa.

Slikt blir det penger av.

Nok, åpenbart, til å sette i gang et såpass omfattende restomod-prosjekt som Diablo.

Ekte djevel

Se godt på bildene, og jeg tror ikke du uten videre kunne fortelle at dette ikke er noen ekte djevel.

Lengden og høyden er riktignok som de var da vi gikk inn i et nytt årtusen, men bredden er blitt større. Og det viktigste er at oppå en lenger akselavstand har han altså måttet sørge for kortere overheng både foran og bak.

Se en gang til, og kanskje du oppdager det selv også.

Fronten er fullstendig endret – bruk av flate LED-lamper er i seg selv mer enn nok til å sørge for forandringer. Grillen har fremdeles panorama-størrelse, men pop-up lampene er erstattet av faste installasjoner med deksel over som visstnok har tre posisjoner.

Her viser Colombini litt humor også. Eccentrica – navnet på bilen – betyr egentlig ‘utenfor senter’ så han har festet navneplaten et stykker bortenfor midten av frontfangeren.

Gandinis tydelige hjulbuer er beholdt, men forfinet slik at de går mer i ett med hele karosseriet. Og hjulene har heldigvis fått et mye enklere design.

Imponerer

Hekken imponerer like mye som den opprinnelige gjorde, med sine enorme horisontale flater og igjen en svært bred grill og et eksos-system som åpenbart er inspirert av Superbikes.

Hvor de får tak i V12-motoren aner jeg ikke, den kjøpes kanskje over disk på Lamborghini-fabrikken? men de finner dem i hvert fall. 19 slike, for det skal bare bygges 19 eksemplarer av denne bilen.

Og da får du ekte vare: 5,7 liter, men oppgradert med nye ventiler og ventiltider og – altså – nytt eksosanlegg til det hele ender på 550 hk.

De bedre Diablo-versjonene pleide å ha 492 hk og gjøre sprinten ti 100 på 4,1 sekunder. Her snakker vi om 3,5 sekunder, men toppfarten er bare ti over den gamle, på 325 km/t.

Med til dette hører også vesentlig større skiver. De skal stanse en vekt som er rett under 1600 kilogram – 35 kg lettere enn originalen, på tross av at det har vært gjort litt oppstivingsinnsats her og der.

Teppanyaki-plate

Over motoren er det forresten bygget et nytt, speisa, deksel. Ikke uten grunn kaller de det Teppenyaki-platen. Det gamle kunne i hvert fall bli ganske varmt etter en livlig tur på landeveien.

Grillet høne Diablo, anyone? Send meg soyaen!

Selvfølgelig vil en møbelprodusent sørge for et litt bedre interiør.

Dette kan du trygt kalle retro-futuristisk. Gammelt preg er bevart, og ikke en skjerm i syne. Men LED og moderne materialer og 3D-printede brytere og en girskift-kulisse som er ren kunst. Rattet er forminsket (hydraulisk servo) og luftdysene ser ut som de endelig kan klare å sørge for litt luftfornyelse.

Ny rund baut

Selv om bilen så åpenbart er en Diablo er den egentlig nydesignet rund baut. Og da ble det ikke brukt møbeldesignere, nei.

Colombini gikk til et selskap som heter BorromeodeSilva som både har tegnet ganske ville biler før, og som vi tidligere har møtt på BilNorge.no i forbindelse med en fransk (!) 928 Restomod.

Bilen debuterte i Milano, og dro derfra rett til Goodwood. Nå venter den på at plenene på Pebble Beach skal vaskes og strykes og poleres, så blir det forestilling der.

Puristene sier sikkert nei, mens andre faktisk vil syns dette er en greiere måte å få seg en Diablo på.

Men hva Marcello Gandini sier – mannen bak den opprinnelige – tør jeg ikke en gang tenke på.