Fiats amerikanske Ferrari

Verden var uten en Viper i 2011. Men da viste Fiat-sjefen, Sergio Marchionne frem en prototype som kom i produksjon i 2012 som en 2013-modell.

Akkurat like tøff som forgjengeren og fremdeles med det som vel må være verdens raskeste truckmotor, den opprinnelige Mexico-bygde V10-utgaven som gjennom årene har vært pustet på av både Ricardo og McLaren, med utsøkt resultat. Og ingen har noensinne klaget over at det ikke er en eneste overliggende kamaksel i miles omkrets.

Denne femte generasjonen dukket også opp med Dodge som merkenavn, men det tok ikke lang tid før italienerne ga den et eget navn. Nå heter den SRT Viper (Street and Racing Technology) og den navneendringen var vel tegn på at det skrives et nytt kapittel i Vipers historie.

GTS-utgaven ble presentert på New York utstillingen i fjor og ble selvfølgelig tatt i mot med stor begeistring. I år sto det en oransje spesialutgave av den på standen i New York, og den het SRT Viper TA.

TA betyr åpenbart Time Attack, og den blir mer eksklusiv enn FerrariLaFerrari, for denne skal bare bygges i 33 eksemplarer.

Alle i denne spesielle Crusher Orange finishen der interiøret også har fått oransje tråder i skinninteriøret, og alle med egenskaper som begynner å nærme seg det ekstreme.

Kanskje ikke i motoravdelingen, for der er vi jo vant til solide verdier, 8,4 liter, 640 hk og litt over 800 Nm (flere får du ikke fra noen annen sportsbilmotor uten kunstig åndedrett noe sted i verden), men når det gjelder chassiset.

For her er det bane-egenskaper som er elsket frem.

«Dette er bilen for bane-entusiasten som ønsker å kunne kjøre bilen til banen, men som også ønsker at bilen hans skal løfte hobbyen opp ennå et hakk», sier Ralph Gillies. Den tidligere sjefdesigneren er nå blant annet sjef for SRT Brand and Motorsports – han vet hva han snakker om.

Gillies peker spesielt på det glimrende utgangspunktet: 50/50 vektfordeling, ekstremt lavt tyngdepunkt og verdensrekord i dekkenes anleggsflate, med hilsen Pirelli P Zero Corsa på spesielle lettvektsfelger.

Men et spesielt Bilstein to-modus Damptronic «med kortere trinn mellom innstillingene», og et Brembo-system der bremsespesialistene fra Italia virkelig har vært hands-on, ikke minst når det gjelder å bli kvitt varmen fra bremsene, tyder på skikkelige racing-intensjoner.

En mer effektiv aero-pakke øker marktrykket med godt over 100 kg ved typiske racing-hastigheter, og en ny x-formet forsterkning under panseret gir det hele enda større vridningsstivet.

Skikkelige racingseter, og velg mellom 3- og 6-punkts sele, både du og passasjeren.

Ikke et ord om prisen, og ikke noe om hvordan du kan gjøre deg til en av de 33 kvalifiserte kundene, det eneste som skal føyes til er at de 33 håndbygde eksemplarene skal forlate Conner Avenue-anlegget i Detroit i tredje kvartal i år.

PS!
De av dere som er glade i Le Mans vet sikkert allerede at etter litt ALM-kjøring i USA i fjor har Chrysler sagt ja takk til å delta med to Vipere i Frankrike i juni.

Corvette har en meget mer omfattende, og kontinuerlig, Le Mans-historie enn Viper, men tre år på rad, fra 1998, fylte Vipere de to første plassene i sin klasse ved 24-timers løpet.

Det skulle ikke forundre meg om Ralph Gillies hadde like høye ambisjoner i år – selv om de har vært borte derfra lenge.