Mer muskelbil blir det ikke

Vi kan like godt starte med det som er definisjonen på en muskelbil: en bil med muskler. Og musklene måler 840 hk på 100 oktan. Er suppa mindre potent, stanser den på 808, men det er ganske voksent det også.

Vil du ha dreiemomentene også, så er de på henholdsvis 1044 og 972 Newtonmeter.

Det er nesten ikke noe vits i å snakke om aks – for alle gjør jo til 100 på 2,2-2,3 for tiden – det er ikke motoren lenger som er begrensningen, men grepet. Derfor begynner det å bli mye mer relevant å snakke om null til tohundre.

Det gjør imidlertid ikke Dodge her, men de erter oss med null til femti på ett sekund og tilsvarende pingle-verdier, inntil de kommer til det som betyr noe for amerikanske muskler, nemlig drag-egenskapene.

Da skjønner du at dette er alvor: kvart-milen på 9,65 sekunder. Det vil si at du er oppe i 225 km/t – og fremdeles økende hvis du ikke slipper opp.

Da begynner elmotorene i selv den galeste Tesla S å få problemer med rotasjonene.

Aksen er slik at du får et trøkk på nesten 2G i brystkassen når du presses tilbake i setet, og sannsynligvis får du et lite glimt av himmelen også. Denne bilen drar nemlig wheelies – det er en show-faktor man ikke har vært vant til fra gatebilhold til nå.

Maskinen er ikke spesielt eksotisk, FiatChryslerAutomobiles har jo tilgang på de mest elegante finessene i motorer fra Ferrari, Maserati eller Alfa Romeo, men her «nøyer» man seg med en 6,2-liters Hemi – som er tatt et par steg videre opp fra Hellcat-utgaven.

En 2,7 liters kompressor med 14,5 psi trykk er det som først og fremst motiverer det amerikanske jernet til å yte såpass, med en rødlinje på 6.500.

Viktigere enn hestene er imidlertid all elektronikken ingeniørene har tryllet frem som skal gjøre det mulig å levere slike ytelser med en bil som man kan henge skilter på i alle statene i USA.

TransBrake heter launch-systemet som holder bilen ved stående start. Du behøver altså bare legge inn launch-kontrollen og bruke en fot når du skal imponere.

Samtidig aktiveres motorstyre-systemet: kompressoren fylles selv rett over tomgang, og hele motormappingen starter for alvor, med regulering både av tenning og bensininnsprøytning allerede nede på 950 omdreininger.

Samtidig vil AC-anlegget begynne å gjøre en mye viktigere jobb enn å kjøle deg, den går på maks ytelse og skal kun kjøle motorrommet.

Dessuten finner man noe som heter Drag Mode, som kutter moment når den merker at ting begynner å spinne – dette for å hindre at hjulene bak begynner å hoppe.

De hjulene som forresten er utviklet spesielt for denne bilen sammen med Nitto. Drag-rad-dekk med virkelig feste, 315/40R18 i alle fire hjørner.

Selvfølgelig er listen over chassismodifikasjoner lang, det er listen over slanking også: Baksete med seler: 24 kg, forsete for passasjer, med sele: 26 kg, manuell rattinnstilling: 2 kg, parkerings-sensor og moduler fjernet: 1 kg o.s.v.).

Likevel er det vanskelig å kalle den mager når nålen tipper på 1941 kg.

Selvfølgelig kan det være at noen kunder gjerne vil ha med familien også – baksetet kan du for eksempel kjøpe når du henter bilen – det vil koste deg en eneste dollar ekstra, men i utgangspunktet er bilen det mest skrapte du kan få kjøpt.

Den har i utgangspunktet bare ett sete, du kan få med et firepunkts belte til det, men 3-punkts er standard.

Du får et dashbord der du kan hente opp en rekke racing-relaterte informasjoner, men hovedinteressen vil nok konsentreres om et speedometer som går til 200 mph. Og så får du noen nye knotter å leke med på midtkonsollen.

Utvendig følger bilen selvfølgelig den vedtatte Challenger-oppskriften, men den er bredere enn en Hellcat, et voksent skop på panseret forteller deler av denne historien, og de brede drag-hjulene setter jo også sitt preg på det hele.

Prisen er ikke klar ennå, med det later til at Chrysler vil holde den under 100.000 dollar. Det skal bare bygges 3.300 eksemplarer av den, og kundene får en dag på drag-skolen til Bob Bondurant, pluss et bagasjerom fullt av verktøy som er passende når bilen skal gjøres klar for stripa.

Og – heldigvis for alle som er litt betenkt med å gi bort nøkkelen til parkeringsgutten foran restauranten du skal besøke: Her har vi nemlig også den tradisjonelle Chrysler SRT-oppskriften med svart og rød nøkkel.

Med rød nøkkel har du tilgang til 808 hk. Med 100 oktan, et eget passord og en egen bryter, pluss den røde nøkkelen har du altså full pakke: 840 hk.

Men med den svarte nøkkelen, som er den du hiver til parking-valet’en (eller legger igjen hos vaskerne) – tas det ikke ut mer enn 500 hk.

Den gjør allikevel kvartmilen på 11,59 – det er fremdeles ikke mange som bedrer den.