OBOS-Rolls møter keiser Overlegen

Først publisert i bladet BilAutofil nr. 2-2023

Hongqi lever opp til navnet og tar det helt ut: den massive fronten med den røde, vertikale listen med rødt oppstartlys viser i all tydelighet at dette ikke er bilen for massene og som bærer historien i navnet. 

Hongqi, et merkenavn under statseide FAW, betyr «røde fane» og som med historie tilbake til 1958 har fraktet den kinesiske partieliten til deres reisemål i enden av røde løpere.

I det minste var det slik inntil Hongqi ble elektrisk og rullet inn i norske hverdagsgarasjer for et drøyt år siden.

Carl Benz tillegges æren for å ha oppfunnet bilen, så litt forenklet kan det sies at stjernemerket fra Stuttgart deler historie med fenomenet bil tilbake til 1886. Og intet bilmerke i historien har fraktet flere statsledere til røde løpere enn Mercedes-Benz. En slik historie skaper forventninger.

Luksus eller harry?

Så hvordan oppfattes disse to kulturene i det private, norske billandskapet når de videreformidles gjennom den mest kostbare kinesiske bilmodellen i Norge så langt, elektriske Hongqi E-HS9 Exclusive og dyreste el-Mercedes-Benz, EQS SUV 580 4Matic? Hva definerer luksus og hvor går grensen før det blir harry?

LES OGSÅ:

Hva er egentlig luksus?

Mercedes-Benz EQS SUV og Hongqi E-HS 9 fremstår som luksusprodukter på svært ulikt vis. Men hva ligger i luksusbegrepet i 2024?

En foreløpig oppsummering: Det ble en særdeles interessant reise i tungvektsklassen med millionbilen Hongqi, og med doblet beløp på Mercedes-prislappen, begge etter betydelige prisøkninger forklart med årets innføring av vektavgift og elbilmoms.

Først litt om det som forener: Med lengde over fem meter, akselavstand strukket over tre meter og med tomvekt nærmere tre enn to tonn, lever de to opp til statsoverhodekravet om god plass i baksetet.

Komfort på timeplanen

For å fremheve passasjerkomforten stiller Honqgis toppmodell med konfigurasjonen 2+2+2. Det betyr «kapteinstoler» i andre rekke, så her er det bare å slå ned de regulerbare armstøttene, regulere seg til ønsket ryggvinkel og legge hodet mot de myke hodestøtteputene. På panelet foran seterekken plugges elektriske duppeditter til USB, 12 volt eller 220 volt strømuttak. De individuelle stolene umuliggjør flat-funksjon hvilket reduserer fleksibiliteten og størrelsen på bagasjeavdelingen.

Glem tredje rekke, den er mest egnet for barn. Så deilig er det å sitte bak i Hongqi at jeg kun savnet skjermunderholdning på seteryggen foran. For den er på plass i EQS SUV. Nå er det for så vidt helt greit å sitte i baksetet på EQS SUV, men kun for to. Påspent det tredje setebeltet minner komforten om å sitte på en taburett. Dette er et godt stykke unna to millioner kroners komfort. Hvorfor Mercedes ikke tilbyr bilen med 2+2+2-løsning overrasker.

Tredje seterekke befinner seg på tilvalglisten og var ikke på plass i testbilen. 220 volt uttak mangler, men det er flust med USB-kontakter. Fordelen i 2+3 (og ev +2) ligger i mulighet for digert bagasjerom som i EQS SUV maksimalt oppgis til 2,1 kubikkmeter!

Møkkete buksebein

Dessuten er det langt unna luksus, og slett ikke Mercedes verdig, å bli møkkete på buksebeina når man stiger ut av den høyreiste bilen fordi produsenten ikke tok bryet med å la dørplatene skjule dørtersklene som skitnes til etter få kilometer på saltlagte vinterveier. Akkurat det poenget fattet kineserne og gjorde noe med det, som så mange andre også gjør.

Men etter å ha steget ut av baksetet skiller de to lag.

Jeg møter min redaktør etter at vi har tilbrakt noen timer i hver vår testbil, han i EQS SUV og jeg i E-HS9. Så vi bytter, fortsetter reisen på god asfalt og snakkes en time senere hvoretter begge utbryter: Her var det virkelig forskjell.

Det er nå OBOS-Rolls må bøye nakken for keiser Overlegen.

For Hongqi faller helt gjennom i møte med EQS SUV og svarer langt fra til de altfor høye forventningene vi hadde til et merke hvis mål er å framstå som Kinas svar på premium. Mercedesen derimot gir luksusfølelse og det til tross for all sin amerikanskbygde anonymitet og med langt mindre karakterpreg enn den tyskbygde kombisedanen på samme tekniske plattform.

Flyvende teppe

Både Hongqi og MB stiller med luftfjæring, men det er det ingen tvil om hvem som stikker av med komfortseieren og tilkjennegir hvorfor Mercedes-Benz er verdens mest foretrukne fraktmaskin for statsledere. Sistnevnte nærmer seg flyvende teppet i komfort, mens Hongqi tar sats på fartshumpene og oppleves akkurat så tung som den er ute på veien. 

Ikke det at Hongqi ikke sparker nok fra. 551 hk holder i massevis til å holde unna for 544 hk i EQS SUV som i tillegg sleper på 260 kg mer egenvekt. Begge er sånn sett i sportsbilklassens ytelser. Skillet går der veien endrer karakter fra linjalrett til underholdende.

EQS SUV gir klart bedre tilbakemeldinger til den som sitter bak rattet. Styringen er mer direkte og inntil 10 grader bakakselstyring (mot ved lav fart, og med når farten øker) gjør bilen letthåndterlig som en langt mindre bil i trange gater, ved lukeparkering og i parkeringshus.

Skjermer så langt øyet rekker

Hongqi tror tydeligvis at venner vinnes ved å gjøre flest mulig av bilens funksjoner skjermbaserte. Instrumentskjermen i kombinasjon med infotainmentskjermen og passasjerskjermen skjermlegger hele bilens bredde. En litt påklistret skjerm for betjening av klimaanlegget befinner seg rett foran en påkostet og ganske elegant midtkonsoll.

Det hele ser gedigent ut, men langt fra like elegant som 56 tommer hyperscreen i EQS/EQS SUV hvis informasjonstilnærming og grafisk utforming av innholdet på instrument-, infotainment- og passasjerskjermen langt overgår Hongqi. MB opererer også med langt kortere responstid på skjermene og enklere funksjonsstyring på rattet. Selv om også Mercedes-Benz falt for fristelsen til å legge klimaanleggstyringen nederst på hovedskjermen, oppleves i det minste funksjonene brukervennlig.

Detaljer som teller

Generelt framstår byggekvaliteten i MB EQS SUV å være på et høyere nivå enn i Hongqi, men det skal Hongqi ha at deler av materialvalget og mange av detaljene inne i bilen, slik som nevnte midtkonsoll og flere brytere og hendler, er av minst like god kvalitet som i EQS-SUV. Men manuelt uttrekkbare sitteputer foran er langt fra premium, ei heller de to simple gummimansjettene som dekker ladekontaktene under dekselet. Selv med bare en gummimansjett stryker også Mercedes på dette punktet.

Norsk montert tilhengerfeste på Hongqi målt mot elektrisk, fabrikkmontert feste på EQS SUV drar heller ikke opp premiumfølelsen, men pluss for bra førerstøtteteknologi og for muligheten til å hente ut strøm fra batteriet via adapter. Det kunne også Mercedes kostet på kundene sine. På Mercedes må dørene lukkes manuelt – Hongqi lukker dørene elektrisk.

(Testen fortsetter)

Batterier og rekkevidde

Batteristørrelse, strømforbruk, rekkevidde og ladefart betyr mye i biler bygd for lange reiser og store anledninger. Her ligger EQS SUV minst en skjermlengde foran Hongqi ved å ha større batteri (netto 108,4 mot 90 kWt) og gjennom det bedre oppgitt rekkevidde (577 mot 436 km). På papiret forbruker EQS SUV litt mindre strøm enn Hongqi (20,9 mot 22,0 kWt), men vår test, riktignok kjørt på 0-føre, viste helt andre forbrukstall og at Hongi brukte minst (29,0 mot 29,4 kWt). Det betyr i praksis rundt 310 km Hongqi-rekkevidde og rundt 370 km Mercedes-rekkevidde med klart størst avvik for Mercedes-Benz EQS SUV.

Minst like viktig som batteristørrelse og rekkevidde er hvor raskt batteriet lar seg lade ute på landeveien. Her handler det ikke om maksimalt oppgitte 140 kW Hongqi-verdier eller 200 kW Mercedes-verdier, men hvordan dette fungerer i praksis.

Ved å programmere inn valgt ladepunkt varmeoptimaliserer EQS SUV batteriet. Denne funksjonen har ikke Hongqi og lader derfor i praksis betydelig saktere. Fra cirka 10 kWt i strømrest på batteriene ladet vi i løpet av 30 minutter 40 kWt på E-HS9 og 65 kWt på EQS-SUV. Med vårt strømforbruk betyr det nye 137 km i Hongqi og 221 km i Mercedes.

Koster å være kar

De to bilene dette dypdykket handler om befinner seg øverst på prisskalaen. Som sjuseter med litt mindre batteri og noen færre hester, faller prisen (comfort utstyrspakke) med 225.000 kroner og for nevnte, ekstra godt utstyrte testbil med rundt 300.000 kroner. Importøren mener den rimeligste varianten gir mest bil for pengene, og det er vanskelig å være uenig.

Det samme gjelder for Mercedes-Benz EQS SUV. Dra av 184 hk, og kutt i utstyrspakken, så ramler prisen til snaut 1,3 millioner kroner (EQS 450 4Matic). Bare tilvalgene på «vår» EQS SUV dro opp prisen med over 400.000 kroner uten at den på noen måte virket overlesset med utstyr. Nå vet knapt noen hvordan en EQS SUV uten omfattende tilvalgspakke ser ut og oppleves, men særlig premium vil neppe basispakken være.

KONKLUSJON

Vår tanke med å kjøre Hongqi E-HS9 sammen med Mercedes-EQS-SUV var aldri å sammenlikne de to poeng for poeng. Til det er forskjellene altfor store. Sannsynligvis er det slik at de som ender opp med Hongqi nok kunne drømme om EQS SUV, men knapt noen av dem vil i være i nærheten av å ha vilje eller mulighet til å doble innsatsbeløpet. De reelle kjøperne av EQS SUV 580 4Matic ser det trolig motsatt: Prestisje koster og er ikke hvermanns eie. Vanedannende var uttrykket en Mercedes-eier med to stjernebiler i garasjen brukte etter noen mil i EQS-SUV.

Hongqi har heller aldri utropt EQE/EQS som konkurrenter. Men med formidabelt registrerte 2.086 biler i fjor inntar Hongqi 24. plassen på OFVs årsstatistikk, og som nest mest valgte kinesiske bilmodell etter Polestar 2 (som er minst like mye svensk som kinesisk).

Målet var å finne ut hvor nær kinesisk bilindustri befinner seg europeisk premiumstandard. Selv om avstanden rent teknisk krymper, er avstanden fortsatt betydelig når bilene sammenliknes direkte.

Men se ikke bort fra at den dagen kineserne behersker chassisbygging på nivå med den beste i Europa, og det kan komme raskere enn konkurrentene føler komfortabelt, kan Hongqi bli en alvorlig konkurrent til vestlig premium/luksus. I dag vil det være mer naturlig å sammenlikne Hongqi E-HS9 med en annen kinesisk bilmodell, Nio ES8. Nio befinner seg i samme prisklasse, kjører bra og stikker seg ikke ut i samme grad som Hongqi.

…

HONGQI

Hongqi (kinesisk: 红旗; pinyin: Hóngqí, «Røde Fane») var et kinesisk kommunistisk tidsskrift. Var fra juni 1958 til mai 1988 det teoretisk-politiske organ for Det kinesiske kommunistpartis sentralkomite. (Kilde: Wikipedia)

Lukten av Rolls-Royce

At Hongqi knyttet til seg tidligere Rolls-Royce designteamleder Giles Taylor med blant annet SUV-mastodonten RR Cullinan på samvittigheten, er neppe tilfeldig. Det er klare likheter i hvordan de to bilene framstår.