-
Møller Bil Outlet Alnabru:
Salgssjef Bruktbil
-
Werksta Kristiansand:
Billakkerer
-
Volvo Car Fornebu:
Leder Servicemarked
-
Volvo Car Stor-Oslo:
Fleet Manager
-
Mekonomen Company Bilverksted AS:
Avdelingsleder
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger TopUsed
-
Møller Bil Stavanger:
Takserer
-
RSA Import:
Salgs- og markeds-koordinator
-
Team Verksted AS:
Delelager/kundemottak
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger nye lastebiler på Østlandet
-
Møller Bil Skadesenter Ryen:
Bilskadereparatør
-
Werksta Kristiansand:
Teamleder Karosseri
-
Bilservice AS:
Bilmekanikere
-
Albjerk Bil Drammen AS:
Salgssjef
-
Mobile Kjeller AS:
Servicemarkedssjef
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Key Account Manager Customer Service
-
Bilia Norge AS:
Innkjøpsansvarlig
-
Robert Bosch AS:
Teknisk Support
-
RN Nordic:
Head of Sales
-
Møller Bil Gjøvik:
Bilmekaniker
-
Toyota Østfold AS:
Salgskonsulent
-
RSA BIL Forus:
Bilselger Nye og Brukte biler
-
Bilia Norge AS:
Salgsdirektør Fleet
-
Team Verksted AS:
Mekaniker
-
Herøy Bil & Maskin AS:
Bilmekaniker
-
Bilforlaget AS:
Journalister/Reporter
Teknofesten
Mercedes E-klasse overgår selv S-klasse på teknologi og gadgets. Den kjører til og med bra – helt på egenhånd.
Hva slags bil er dette?
Nye Mercedes E-klasse er en bil som må leve opp til store forventninger og stolte tradisjoner. Fra udødelige klassikere som W123 og W124 steg E-klasse opp som drosjesjåførenes favoritt, drømmebilen for de som ville ha tungt stål og tilnærmet evig liv.
Da W210-generasjonen kom – den første E-klassen med de runde frontlyktene – gikk derimot det meste galt for Mercedes. Kvalitetsproblemer ødela et tilsynelatende uknuselig rykte, og Mercedes måtte gå mange runder både med seg selv og med kundene for å være panser-stjerna verdig.
Og det er ingenting å si på ambisjonene når Mercedes nå ruller ut W213-generasjonen av E-klasse.
Dette er kanskje verdens mest avanserte bil. Selv storebror S-klasse må finne seg i å bli slått av W213-generasjonen på gadgets og teknologiske finesser.
Vi skal grave litt dypere i E-klassens mange førerstøttesystemer og nærmest selvkjørende karakter i neste nummer av bladet Bil (nummer 6), men for å oppsummere kort:
Motorvei-kjøring er nå så selvkontrollert at bilen kun trenger en liten berøring på rattknappene hvert femtende sekund eller så, for å vite at føreren i det hele tatt er i live.
Lukeparkeringsassistenten er raskere enn noen gang, og parkering inn i trange garasjer eller luker kan gjøres uten å i det hele tatt sitte bak rattet – en app på telefonen tar hånd om kontakten med føreren.
Og skulle uhellet være ute, vil E-klasse vite det før det skjer – og aktivere både belter, seter og høyttalere (!) for å forberede passasjerene på smellet.
Det er litt rart; enda flere funksjoner man håper å aldri få bruk for …
Motor og drivverk:
Til E-klasse har Mercedes endelig kvittet seg med den gamle 2,1-litersdieselen som brukes i alt fra A-klasse til Vito.
Nå er det en helt ny 2-liter som gjelder – og selv om den kommer litt sent, kommer den i hvert fall godt.
I E-klasse fremstår den som helt vibrasjonsfri, og lyddempingen er eksemplarisk. E220d skilter med 194 hestekrefter – veldig passende til E-klassens karakter – og behovet for sekser under panseret skal være veldig stort før en E350d er nødvendig.
3-literen i 350-en er naturligvis enda mykere og mer kultivert, og drar virkelig godt, men når to-literen går så jevnt som den gjør, og er så godt støydempet, er det ikke vanskelig å anbefale den.
Girkassa er en nyutviklet 9-trinns automat. Ikke noe dobbeltclutch, dette er en momentomformer – og det er helt greit. Girskiftene er raske og direkte; den gamle «tenkepausen» er eliminert. Likevel skjer giringen så behagelig at det er umerkelig ved normal kjøring.
Ved lansering er E220d kun tilgjengelig med bakhjulsdrift – men klarer du å vente til høsten dukker 4Matic også opp i kombinasjon med denne motoren.
Til høsten kommer også en rekke andre motoralternativer, men enda viktigere:
Stasjonsvogna kommer også i løpet av året!
Det ryktes også at Mercedes skal lage sin egen «Allroad»-versjon.
Hvordan er den å kjøre?
Kjøreopplevelsen begynner med å sette seg bak rattet.
Wow. For et interiør!
Førsteinntrykket er imponerende.
Nye E-klasse tar det beste fra S-klasse og mikser det med det beste fra C-klasse – og dermed har vi et interiør som er noe av det flotteste bilbransjen har å by på.
To store skjermer sørger for all informasjon man kan drømme om (selv om instrument-skjermen er ekstrautstyr, dessverre), og et kraftig oppgradert Comand-grensesnitt er en smule forvirrende de første tre minuttene.
Deretter er det lekende lett, og de Blackberry-aktige berøringsfeltene på rattet er helt fantastisk.
Vi liker å hylle de sentrale styringsenhetene som Mercedes, BMW og Mazda har brukt i mange år – og vi kommer fortsatt til å gjøre det, fordi det er overlegent berøringsskjermer – men å ha like god kontroll med intuitive kontroller på rattet; det må jo være det beste.
Og slik det fungerer i E-klasse er fryktelig nært opp mot et optimalt grensesnitt.
Hadde ikke rattet skygget for så mye av instrumentskjermen, hadde egentlig fører-ergonomien generelt vært tett mot optimalt.
Komfort-setene (som jeg utvilsomt anbefaler over sportssetene), støtter på alle de riktige stedene, og masserer til og med i seteputen, ikke bare ryggen.
Kombiner alt dette med luftfjæring, som har en fantastisk evne til å tilpasse seg kjøreforhold med svelging av ujevnheter like lett som den holder bilen flat og stabil gjennom de verste svingene, så er E-klasse definitivt en liten S-klasse mye mer enn det er en stor C-klasse.
Det er så komfortabelt og behagelig bak rattet i en E-klasse nå at jeg nesten skulle ønske bilen kunne kjøre helt selv, fordi jeg vil sette meg godt baki massasjestolene, og tukle med multimedieløsningen og surfe på nettet og høre på musikk og prate med passasjerene og … og alt annet som ikke handler om å kjøre bil.
Så langt har vi altså kommet – en bil vi like gjerne vil sitte på i som å kjøre selv.
Hva med konkurrentene?
Ja, de stakkars konkurrentene. BMW 5-serie og Audi A6 føles veldig forrige generasjon sammenlignet med E-klasse – noe de også er, strengt tatt – og siden begge skal erstattes av nye modeller i løpet av det neste året (sånn cirka), blir det et veldig morsomt premium-segment utover i 2017.
Klarer de å følge E-klassen på teknologi og førerstøttesystemer? På komfort og luksus-følelse?
Jeg gleder meg virkelig til å se hva de klarer å finne på i München og Ingolstadt nå.
Konklusjon:
Mercedes; jeg bøyer meg i støvet. Luksusfølelsen, kjøre- og sittekomforten, utstyrsnivået. Det er i det hele tatt en riktig så imponerende pakke. Det kommer riktignok til å koste. Inngangsprisen for E220d er ikke avskrekkende – 530.000 kroner – men stasjonsvognglade nordmenn må nok forvente noen ti-tusener i påslag oppå der igjen.
Nå skal Mercedes riktignok kjøre knallhardt på pakkeløsninger for utstyr til E-klasse. Teknikkpakker, komfortpakker og hele sulamitten – noe som skal gjøre det enklere å få en «riktig» utstyrt bil, til en oversiktlig pris.
Særlig under 125.000 i utstyr er det nok de færreste som går for.
Men de heldige som velger å gå for full pakke, får nettopp det: Full pakke. Det er nemlig ingen bil på markedet med et så omfattende utstyrsnivå som E-klasse, attpåtil pakket inn i en nydelig bil.
Motor: | 4-syl. turbodiesel, 1950 ccm |
Effekt/dreiemoment: | 194 hk/400 Nm |
Mål LxBxH: | 492x185x147 cm |
Akselavstand: | 293,9 cm |
Egenvekt: | 1680 kg |
Tillatt totalvekt: | 2320 kg |
Bagasjerom: | 540 liter (VDA) |
Aks. 0-100 km/t: | 7,3 sek. |
Toppfart: | 240 km/t |
Snittforbruk (oppgitt): | 0,39 l/mil |
CO2: | 102 g/km |
Pris fra: | kr. 530.000 |