En britisk bilindustri som blomstrer

Britisk bilindustri har sett mange kriser opp igjennom årene, og nå sist finanskrisen. Men i dag er det ikke finanskrisen man snakker om i britisk bilindustri; det er fremtiden. For bilindustrien i Storbritannia blomstrer, og det produseres nå flere biler enn på mange, mange år.

Tallet for 2012 er naturlig nok ikke klart, men man forventer et sted opp mot 1,6 millioner biler. Det er ikke helt på høyde med det foreløpige høydepunktet fra 1972, 1,92 millioner biler, men prognosene sier at den rekorden brytes om ikke mange år.

De forskjellige bilmerkene som opererer i landet har investert tungt de siste årene, noe som allerede har gitt merkbare resultater, både for underleverandører, eksisterende bilmerker og tidligere stornavn.

Opp fra asken
MG, som mange anså som død og begravet, har gjenopptatt driften på den gamle fabrikken i Longbridge utenfor Birmingham.

Omtrent 300 mennesker jobber her nå, med design, utvikling og montering av MG6 – en bil i Passat-klassen. Ikke i nærheten av de 6500 som mistet jobben her i 2005, men det er en start, og SAIC – MGs kinesiske eier – har investert over 200 millioner pund i Longbridge-anlegget alene.

MG selger ikke mange biler i Europa ennå, Storbritannia er eneste marked her på kontinentet foreløpig, men de ser for seg å utvide allerede neste år.

MG3, en modell som skal konkurrere med Skoda Fabia, Kia Rio og lignende forventer å øke salgstallene en del.

«Det er planer om å finne nye markeder i Europa neste år», sier PR-sjef Doug Wallace, «markeder som Skandinavia eller andre mindre markeder er et naturlig sted å starte.»

Om Wallace tok hensyn til det norske avgiftssystemet vites ikke, men han forteller at de ikke har bestemt seg for neste sted å selge biler.

Erkebritisk
Drar man til Castle Bromwich, øst for Birmingham, finner man en tradisjonsrik fabrikk, som har bygget både Spitfire og den originale Mini, i dag hjem for Jaguar. Mer britisk blir det knapt.

Her har Jaguar/Land Rover (JLR) satset så stort som det inneklemte fabrikkområdet tillater, og produserer nå XJ, XF og XF Sportbrake. Rett rundt hjørnet er det produksjonsstart for den nye F-Type, den første 2-seters sportsbil siden E-Type.

På spørsmål om de holder på med en modell i klassen under XF, under et felles pressemøte, svarer talspersonene unnvikende og med «kanskje kanskje». Men når jeg senere får noen ord alene med en av kommunikasjonssjefene, spør jeg om kodenavnet X760, og han bekrefter at prosjektet er i gang.

Om bilen skal bygges i aluminium eller stål er ennå ikke avgjort, det må bli en avveiing mellom pris og etterspørsel. Dette er tross alt en bil som skal konkurrere mot BMW 3-serie, Audi A4 og så videre – en tøff klasse å konkurrere i.

Alt dette gjør at JLR har kunnet ansette 1100 arbeidere i Castle Bromwich det siste året, av rundt 8000 totalt i JLR-gruppen – de aller fleste i området rundt Birmingham.

Som nevnt kommer all denne satsingen også mindre firmaer til gode. Underleverandører til bilfabrikkene ligger ofte i nærheten, og selskaper som Cab Auto har nytt godt av satsingen.

«Vi hadde 110 ansatte i 2009, ved årsskiftet nå har vi bikket 300. Vi har kjøpt maskiner og utstyr på billigsalg, og utvidet i rekordfart uten å gå ned på kvalitet», sier John Faulkner, direktør i Cab Auto. Og kvalitet leverer de, med Aston Martin, Bentley, Jaguar, Land Rover og Magna som hovedkunder.

Skulle du være så heldig å sitte i en Jaguar F-Type etterhvert, kan setet du sitter i være produsert nettopp hos Faulkner og gjengen. Det var den seneste kontrakten de underskrev, men Bentley sto visst og banket på døren for å få levert til «et spennende nytt prosjekt de har på gang».

Nye eiere
Men selv om industrien har sett en fantastisk oppsving på vei ut av finanskrisen, er det fortsatt noe usikkerhet som henger i luften. For mens de aller fleste produsenter på 60- og 70-tallet ikke bare var britiske bilmerker, var de også britisk-eid. Dette har snudd.

Alle hovedaktørene i britisk bilindustri er eid av utenlandske eiere. Man må ned på nisjeprodusenter som Morgan for å finne britisk-eide bilprodusenter.

Samtidig er kostnaden forbundet med å produsere i Storbritannia langt høyere enn i for eksempel sør- og øst-Asia, men dette veies godt opp av skiftet i markedet, som nå tenderer langt mer mot premiumbiler enn før. Kina og Russland kjøper premiumbiler som britene godt vet hvordan man lager.

David Bailey, professor i internasjonal business ved Coventry University, sier at dette selvsagt skaper en viss usikkerhet, men forventer at den store investeringen gjort de siste årene, både i fabrikker, forskning og utvikling, sørger for en stabil industri i Storbritannia mange år fremover.

Så da burde det være besvart; britene har fortsatt noe å skryte av når det kommer til bilindustri.