Pininfarina i Cyberspace

Når bildesignere viser sine nye skapninger for hverandre, eller for utvalgte kundegrupper i såkalte ‘klinikker’ eller kanskje til og med for styret slik at det kan tas beslutninger, svever den kommende modellen som regel rundt der ute i et VR-miljø.

Det er første når det virkelig kommer til skarpen, når det er viktig at opinionen – enten 12 styremedlemmer eller 500.000 utstillingsbesøkende – virkelig har behov for å ta på den, se den på nært hold og fra fjernt, sparke i dekkene, eller slå fast at dørene faktisk virker, at man bygger noe som virker som en hel bil.

Til Genève hadde imidlertid Pininfarina tatt med seg store deler av et moderne designstudio, slik at de besøkende kunne sjekke ut det nyeste verktøyet. Ikke minst brillene som gjorde det mulig å studere Enigma GT, deres nyeste konsept, i detalj.

Under utvikling

Skjønt – detalj?

Pininfarina kalte dette en reise som vil utvikle seg over tid.

Felix Kilbertus – kreativ sjef der – sa litt mystisk at de holdt tilbake enkelte detaljer nå, de ville gjøre det litt mystisk fordi de holder på å løse et vanskelig problem.

Han sa også at bilen, når den fortsatt utvikles frem mot selskapets 95-årsjubileum neste år, skal kaste et nytt lys på hva hverdagskjøring kan komme til å bety for en ny generasjon.

Jeg skjønte det ikke jeg heller. Men hva verre er – jeg klarte ikke å bli veldig nysgjerrig.

Ikke var jeg så veldig imponert over designen heller. Det kan ha med mye å gjøre, men jeg ble liksom ferdig med å ligge flat inne i biler med Adams-brødrenes (de som designet en og annen Marcos) Probe 16 i 1969. (Du finner den garantert på nettet. Verdt en kikk!)

Etter det har jeg vært ganske konsekvent tilhenger av en førerposisjon der man også har mulighet for å se rett frem – ikke bare rett opp.

Hvor høy Enigma er vet jeg ikke, men den ser flatere ut enn en Gran Touringbil vel bør være?

Den har imidlertid et bra forhold mellom akselavstand og lengde: 2880 og 4580 – det tyder allikevel på maksimering av innendørs plass.

Hydrogenfyrt

I avdelingen «tenk noen spesifikasjoner» leser vi om en hydrogenbrennende V6 motor – 436 hester fra 2,5 liter for bakhjulene og elmotor på inntil 268 hk for forhjulene.

Ni kilogram hydrogen i tanken og 10 kWt batteri gir den en teoretisk rekkevidde på 700 kilometer.

Vekt er det også nok av, totalt 1690 kg, har man kalkulert. Luftmotstandskoeffisient på 0,24 og segmentets laveste frontareal er med på å gi den så mye toppfart at den må begrenses til 240 km/t. Og nulltilhundre på under fire.

Dersom du har vært gjennom bildene ser du at hele overbygget vippes opp og at det kanskje er litt ugreit å sette seg inn i sprutende regnvær.

Dette er for å minne om historien – mange Pf-biler har brukt den finten – sjekk ut Ferrari 512 S Berlinetta Speciale eller Abarth 2000 Coupé Pininfarina.

Ikke nødvendigvis en praktisk idé der heller.

Mye snakk om materialer, selvfølgelig, og også om interiøret med en AR frontrute og et multifunksjons-ratt med kontrollfunksjoner du kan customisere etter din egen custom.

Jeg venter med de detaljene til de viser meg en hel bil jeg kan ta på og lukte på og kanskje til og med sette meg inn i for selv å finne ut hvor mange multifunksjoner rattet egentlig vil vise seg å ha.

Kanskje det til og med kan brukes til å styre med.