Spesiell Ferrari til spesiell feiring

Kalikow har ikke bare kjøpt vanlige Ferrarier av Ferrari, han har også fått spesialbygget egne modifiserte modeller, helt unike, hos Pininfarina. De utstyres nå med et eget chassisnummer etter at Ferrari igjen tillot den slags, og vi er kanskje så vidt oppi et tosifret tall nå.

Nå skal jeg tilstå at jeg skjønner ikke så mye av hans spesialbygde 612 Kappa fra noen år tilbake, en Scaglietti med transparent tak og noen lykter hentet fra en Enzo. Men jeg har veldig sans for et av hans første forsøk på spesialer.

Tidlig i 70-årene forsøkte han å få i gang en begrenset produksjon av noe han kalte Momo Mirage.

Momo hadde vært teamsjef hos Briggs Cunningham og ga oppskriften: En svær Chevrolet-motor i et nytt chassis tegnet av Maseratis Giulio Alfieri og bygget lenger nede i gata hos Stanguellini, med et karosseri tegnet av Pietro Frua, men der en smart amerikaner, Gene Garfinkle, la på noen typiske amerikanske streker.

Dessverre forble bilen en Mirage – bare to ble bygget, Kalikow har dem begge.

Nå skal han altså feire at det er 45 år siden han kjøpte den første bilen fra Ferrari. Og det gjør han ved å bestille en spessial hos Pininfarina.

Utgangspunktet er en 599 med det samme tipp-tak systemet som på Superamerica, der hele taket vipper rundt B-søylen og forsvinner loddrett ned. Dermed tar det nesten ikke noe plass. Og dermed, tror jeg, tjener Leonardo Fioravante enda noen kroner.

Det virker nemlig ikke som om Pininfarina har klart å komme unna Fioravantes patenterte taksystem, men det er jo mulig at siden han er en av Pininfarinas tidligere sjefdesignere, så har de en avtale hvor “jeg hjelper deg, så hjelper du meg”

Se original-taket her

Dermed får 599-bilen et helt annet koffertlokk nå, med en liten spoiler, og der finnene som stiger fremover og oppover fra baklyktene, blir enda litt større, og med en ny, liten og loddrett bakrute. (Er det noe Bugatti-aktig her?)

Det er flere endringer bak, blant annet de store luftinntakene på sidene og den svære diffusorantydningen i midten. To store utluftkanaler på hvert bakre hjørne setter også sitt preg på forestillingen. Mens foran ser det ut som vi må nøye oss med gitter i forholdsvis konvensjonelle luftinntak

A-søyler, speil og dørhåndtak hører også til elementer som nå er litt annerledes, og for å krone det hele, er den dekket med en fager blåfarge.

Og ikke en hvilkensomhelst blå, nei. Her har vi den samme tonen som i „Antille-blå“ – den lakken hans 1961-modell Superamerica Cabriolet er lakkert i. Jommen har de ikke fått karbonbitene, mellom det edle skinnet i interiøret, til å skimre i den samme blåtonen!

Det er ikke sagt et ord om mekanikken her, men hvem bryr seg? Det er sikkert V-tolveren fra 599 GTO på 670 hester.

Nå er Kalikow på vei mot Villa d’Este. Han er ikke helt ny i den sammenhengen. Flere ganger har han tatt solide premier med bilene sine på den skjønnhetskonkurransen.

Mannen, som gjorde sine penger innen eiendomsutvikling, er født i 1942, så han har sikkert noen gode samlerår foran seg fremdeles.

Derfor er jeg egentlig ganske spent på hva han finner på for å feire sine femti år siden den første Ferrarien. La oss håpe på noe mye mere originalt enn denne, kanskje en ny slags Mirage?