Dårlige dempere farlig på glatta

Vannplaning er en av de farligste og mest ukontrollerbare situasjoner som kan inntreffe for en bilfører. Dessverre er oppmerksomheten omkring støtdemperslitasje fortsatt så lav at altfor mange kjører rundt med trafikkfarlige dempere. Dette skyldes oftest ikke likegyldighet, men en kombinasjon av mangel på kunnskap og at støtdemperslitasje ikke oppstår brått, men kommer gradvis ”snikende”.

Ekstra farlig uten pigger
Slitte støtdempere er selvsagt særlig skummelt på vinteren når det er skikkelig glatt. En spesiell utfordring i Norge er myndighetenes kraftige påtrykk for å få folk til å kjøre piggfritt. Denne vinteren er eksempelvis piggdekkgebyr gjeninnført i Oslo, og uten pigger blir støtdemperens evne til å presse dekket ned mot kjørebanen enda viktigere for å kompensere for redusert friksjon.

En fornuftig tommelfingerregel er ellers å få støtdemperne sjekket hver 20.000 kilometer, uavhengig av sesong. Likevel mangler vi fremdeles konkrete krav for fullgod støtdempertesting her i landet, slik Finland innførte tidligere i år.

Støtdemperspesialisten Sverre Østenstad gjennomførte i sommer en runde med gratis testing av støtdempere en rekke steder i landet på oppdrag fra støtdemperprodusenten Monroes representant i Norge. Undersøkelsen viste at nær halvparten av de testede bilene hadde en eller flere støtdempere som var trafikkfarlig mye slitt, et vesentlig dårligere resultat enn ved tilsvarende tester for noen år siden.

Ingen grenseverdier
Østenstad antar at en av årsakene til dette er at mange tror at en godkjent periodisk kjøretøykontroll (PKK) også dekker støtdempernes tilstand, noe den ikke nødvendigvis gjør. Han finner det skuffende at myndighetene ikke innfører krav til støtdempere når man har så gode kunnskaper om farene ved slitasje. Når ingen har definert grenseverdier for akseptabel tilstand er det også vanskelig å sjekke støtdemperne, selv for mekanikere.

De finske normene benytter testmetoden EUSAMA som måleprinsipp. Den er utviklet gjennom et samarbeid mellom støtdemperprodusenter i Europa. Disse normene kan uten store problemer tas i bruk også her i landet da det finnes utmerket elektronisk testutstyr for å ta dem i bruk.

Mellom 200 og 300 norske verksteder og trafikkstasjoner har allerede anskaffet slikt testutstyr, oftest som en integrert del av PKK-løp for test av hele hjulopphenget inkludert støtdemperen. Men det ligger en utfordring i at utstyret er så avansert at det trengs en generell kompetanseheving i verkstedbransjen for å ta det i bruk i større skala. Ikke minst gjelder dette bedre kunnskaper om hvordan dekk, hjuloppheng, bremser og støtdempere fungerer sammen og gjensidig påvirker hverandre.