Det mest moderne lyssystemet på biler i dag er gassutladingslamper, eller xenonlys som de fleste kaller det. Lys som ligner mer på dagslys, har to ganger høyere lyseffekt og en levetid som tilsvarer bilens levetid, er bare noen av fordelene med xenon. Holdbarheten er en sannhet med visse modifikasjoner.
Levetiden til en xenonpære er beregnet til cirka 2.000-3.500 timer. For en som har en årlig kjørelengde på 20.000 km tilsvarer det med en gjennomsnittsfart på 50 km/t en cirka levetid på åtte år. Prisen for en xenonpære er cirka 1.800 kr, og i tillegg kommer verkstedutgifter siden du ikke kan gjøre denne jobben selv. Teknologien tillater mindre lyskastere, noe som igjen gir fordeler når det gjelder luftmotstand og design. Det var en stund en del rykter om at xenonpærer skulle forbys av miljøhensyn, men det skal de ikke.
I tillegg til selve lyskasteren består en xenonlyskaster av en automatisk nivåregulator og en tenningsenhet. For å tenne gassen i pærene, kreves det nemlig meget høy spenning, hele 22.000 volt! Når pærene først er tent, bruker de derimot mindre strøm enn den tradisjonelle halogenpæren. Lyktespyleranlegg er også påbudt sammen med denne lystypen.
De første bilene ble bare levert med xenonteknologi for nærlys, men nå finnes det bi-xenonteknologi hvor den samme pæren blir brukt til både nær- og fjernlys. En elektromekanisk mekanisme er koblet sammen med dimmerbryteren og regulerer lyskjeglen ved å heve eller senke lysenheten eller en blender inne i reflektoren. Den varierer mellom to posisjoner for å gi lysmønster enten til nær– eller fjernlys.
Hensikten med automatisk nivåregulering er å sørge for optimalt lys samtidig som det hindrer blending av møtende trafikk. Systemet kompenserer for forandringer i bilens oppsett som skyldes enten vekt, nedbremsing, akselerasjon eller ujevnheter i underlaget. Hvilke av disse parametrene det tas hensyn til er systemavhengig. Justeringen skjer ved at selve lys- eller lyktesatsen justeres opp eller ned. Levende lys er koselig i den rette sammenhengen, men det er takk og lov lenge siden acetylenflammen brant hissig i billyktene. Det har skjedd mye siden den gang, selv om mange av glødelampene ikke skiller seg stort fra de som ble produsert rundt 1920.
I fremtiden ser man for seg et intelligent lyssystem som kombinerer informasjon fra en rekke følere (lys, regn, bevegelse, GPS med mer) for å aktivt tilpasse lysbruken til situasjonen, værforholdene og akkurat den veien du kjører på. Lyskastere som svinger samtidig med rattet er gammelt nytt. Problemet er at du gjerne skulle sett hvor du svinger før du beveger rattet. Det er det faktisk mulig å løse i dag. Denne type teknologi vil mest sannsynlig være å finne i serieproduserte biler om få år.
Annonse
Bruk av spesielle xenonpærer som sender ut ultrafiolett lys har også vært testet med gode resultater. UV-lys er bare synlig for øyet når det treffer fluoriserende materiale eller en annen lys overflate, og blender dermed ikke møtende trafikk. Teknologien gjør at du kan oppdage hindringer i veien 30-60 meter lengre frem enn rekkevidden av nærlysene. Bruk av UV-lys diskuteres nå av EU-komiteene.
Å øke interiørbelysningen samtidig som man reduserer antall lyskilder, er også et aktuelt tema. Dette er mulig ved bruk av fiberoptikk som fra et par desentraliserte lyskilder leder lys til de ønskede stedene. Teknologien kan også kombineres med xenonteknologi, slik at man istedenfor to xenonlyskastere har en desentralisert xenonkilde som via fiberoptikk gir lys nok til to hovedlys.
