Lite fantasi hos Lambo

Kanskje jeg bare er litt muggen fordi jeg aldri skjønte vitsen med Reventon, eller Reventòn, som den egentlig heter.

SE DEN HER

Den var ikke radikal, slik Miura eller Countach hadde vært, den var bare fryktelig sær.

Mislykket origami. Skarpe bretter i alle retninger, men det ble verken en vakker svane, eller et finurlig ansikt av det. Bare masse spisse vinkler og knivskarpe presser som sprikte i alle retninger.

Det overrasker kanskje ikke at Reventòn er navnet på en kampokse, hva som imidlertid har dukket opp i etterkant, er at det også er et spansk uttrykk for flatt hjul.

Roadster

Men allikevel heter årets Lambo-debut Reventòn. Med etternavnet Roadster.

Det var vel egentlig ikke noen overraskelse at også denne skulle miste toppen, det har jo skjedd med de andre Lamborghiniene i det siste – og her har det vel egentlig ikke skjedd særlig annet enn at takplaten er fjernet – og den var allikevel ikke bærende.

Det lille som måtte til av ekstra utstyr (veltebøyler som popper opp på noen 1/100 dels sekunder, for eksempel og ekstra bremselysholder) og ekstra avstivere, veier bare 30 kg. Så denne ender på 1690 kg. Superleggera? Ikke.

I den grad vi kan snakke om åpen tradisjon hos Lambo, bør vi vel nevne at det ble bygget en eller to takløse, og de var faktisk ganske vellykkede, utgaver av Miura for mer enn 40 år siden.

Så skjedde det vel ikke noe før Diablo ble full av frisk luft i 1995. I dag har både Gallardo og Murcielago åpnebare muligheter.

Space-age?

Dagens debutant fortsetter med 6,5-liters V12-motoren på 650 hester. Det fortelles at dermed gjøres de første 100 km/t unna i løpet av 3,4 sekunder, og at du skal kunne se 330 km/t på speedometeret.

Men da må du se godt etter, for dagens utgave har samme utrolige dashbordinstrumenter som førsteopplaget. Det ser ut som displayet på en tortur-innretning i en James Bond film.

Produsenten påstår at det er inspirert av fly. I så fall ikke et fly jeg ønsker å fly med. Den største forvirringen opptrer i sentrum av clusteret der du har en skrullete G-måler. Ved siden av, opptrer en rekke muntert flytende krystaller i de mest utrolige displayer.

Riktignok kan man ved hjelp av en knapp omregulere det hele til noe som ser litt klassisk ut, med runde instrumenter. Men også de endrer farge etter hva slags budskap de ønsker å formidle.

Underlig, spesielt med tanke på vanlige Lamborghiniers fører-optimaliserte instrumentering.

Klassisk

Firehjulsdrift og den klassiske plasseringen med motoren foran bakakslene og gearkassen foran den igjen – hele veien den klassiske Diablo-oppskriften. Dessuten en eksklusiv overflate. Reventòn grå, en spesiell mattgrå-finish er eksklusiv for denne modellen.

Men en ting skal Lamborghini ha. De har fremdeles bransjens morsomste pressemapper. På størrelse med et A5-ark, så kan du velge hvilken kortside du vil starte på.

På den ene siden trekker du ut en ”skuff” med en CD-ROM. Dermed spretter det ut, via et sinnrikt snorsystem, en tilsvarende skuff med de trykte informasjonene fra den andre kortsiden. Eller omvendt.

Italienere er lekne folk. Og det gir resultater på svartebørsmarkedet. På den første publikumsdagen, kostet pressemappen til Ferrari 458 Italia inntil 150 euro hos alle de selgerne som solgte pins og brosjyrer på utstillingsområdet.

Den ferskeste Lamborghini-mappa, kunne du ikke få for under 200.

Og det på tross at det var delt ut flere av dem enn av Ferraris.