Lesset med utstyr

At BilNorge-leserne er glad i Opel, det overrasker meg ikke. Det er veldig mange der ute som enten husker tilbake til da blitz-merket regjerte med modeller som Rekord, Kadett, Admiral og Kapitän – mens andre har glade minner fra hvite Asconaer og 3-liters Monzaer.

Men at Insignia skulle generere slik interesse som forhåndsartikkelen på prøvekjøringen av årets nye modell gjorde, det hadde jeg ikke trodd. Tusen takk for alle spørsmål – det er moro å se at en gammel storhet fortsatt har både entusiaster og nysgjerrige der ute.

Her kommer svar på (nesten) alt dere har lurt på om den nye Insignia:

Det er flere av dere lesere som har spurt spesifikt om setene i Insignia. Dette er naturligvis individuelt, noen kropper passer bedre til noen seter enn andre – og omvendt. Jeg satt godt i den utgående Insignia, og enda bedre i den nye.

Enkelt sagt; trivdes du i den utgående, vil du nok trives i den nye også. Men de nye setene er kanskje litt mykere i stoppen, og har litt flere justeringsmuligheter. Massasjefunksjonen er ikke mye å skryte av, men ellers er innstillingsmulighetene rikelige. Det gjelder også rattet.

Blant annet sitter man lavere (om ønskelig) enn før. Det setter i hvert fall jeg stor pris på.

Baksetene er nok ikke like romslige som i en av Insignias største konkurrenter; Superb. Men voksne klarer fint å «sitte bak seg selv» – også de på 185 cm. Takhøyden i kombi-kupeen er godkjent.

Motor og drivverk:
Det er to store nyheter når det gjelder nye Insignias drivverk: Nye automatgirkasser og nytt 4x4-system.

Girkassene er å finne i seks- og åttetrinns-utgave og er levert av Aisin. Vi fikk ikke prøve sekstrinns-kassa på lanseringen, men «åtteren» imponerte. Raske oppgiringer klarer de fleste i dag, men det er særlig ved kickdown Aisin-kassa imponerer. Den tar gjerne fire gir i et kjapt jafs, uten å hoppe innom mellomgirene – og den er kvikk.

Det store prishoppet mellom 1,5-liters bensinmotor med og uten automatkasse skyldes to ting:

For det første er en automatkasse i utgangspunktet dyrere enn en manuell girkasse, men for å gjøre ting «verre» har Opel samtidig valgt å utstyre den manuelt girede utgaven utelukkende med 17-tommers felger og den automatgirede med 18-tommers felger.

Forskjellen i hjulstørrelse påvirker CO₂-utslippet, som igjen fører til ekstra avgifter …

4x4-systemet leveres nå av GKN. Systemet er i teorien likt det du finner i Ford Focus RS, faktisk, og fungerer ved at en kraftoverføringsenhet (PTU) bak girkassa driver en mellomaksel. På bakakselen sitter en clutchboks, som Opel og GKN kaller «Twinster». Den har to clutcher, en til hvert bakhjul, som kobler seg inn og ut med varierende kraft etter behov.

På denne måten har 4x4-bilene ekte «torque vectoring» – aktiv momentfordeling, om du vil – på bakakselen.

Blir denne løsningen å finne i samarbeid med de mindre motorene? Nei. Hovedårsaken er at de «smått motoriserte» utgavene av Insignia har annet hjuloppheng bak, fire-link kontra fem-link. Dessuten er ikke PTU-en tilpasset andre girkasser enn åttetrinns-kassa fra Aisin.

På veien
Ute på veien har Opel klart å finne en god balanse i chassiset. Kjøper du bilen med adaptivt understell – en funksjon jeg selv gjerne ville hatt om Insignia sto på handlelista – er forskjellen mellom «tour»-modus (det de fleste andre kaller komfort-modus) og «sport» overraskende tydelig.

Faktisk blir den for myk, spesielt i styringen, til at jeg trives særlig i «tour». Da er normaloppsettet bedre, med sports-funksjonen som et hendig tillegg de gangene man skulle føle behov for det.

20-tommers-felgene er veldig stilige å se på, men matcher ikke bilen like godt som de mindre felgstørrelsene i kjøreopplevelse. De slår litt, og jeg kunne gjerne tenkt meg det felgdesignet i 19-tommers utførelse.

Støynivået er heldigvis godkjent uansett hjulstørrelse. 2-litersdieselen har kultivert gange og behagelig støynivå, men den mindre 1,6-literen som vi av erfaring vet bråker mer, var ikke tilgjengelig på lanseringen.

Innvendig er ikke Insignia noen revolusjon. Sammenligner man med lillebror Astra er storesøster Insignia bare litt … ja, større. Materialkvaliteten er ikke hevet særlig fra utgående modell, men det gjør ingenting.

En av dere lesere har spurt spesifikt om hva Insignia kan, som ikke en Astra kan – og det er et godt spørsmål. Det åpenbare er, som du selv har påpekt, plassen. Men Insignia kan også leveres med firehjulsdrift, har kraftigere motorer, mer utstyr (digitalt instrumentpanel, head-up display, og varmetråder i frontruta, for eksempel), de nye Aisin-girkassene og forbedrede lys.

IntelliLux LED-matriselysene i Astra er allerede ganske gode, men Insignia tar det et skritt lengre med dobbelt så mange LED-segment og enda lengre rekkevidde (opptil 400 meter) på langlysene.

Insignia har LED-matriselys som standard i Norge. De maskerer ut forankjørende og møtende trafikk, og lyser langlysene "rundt" andre biler:

Apropos utstyr, her har Opel slått på stortromma for norske biler. De kommer nemlig med utstyrsnivå «Premium» som standard. Sjekk bare dette:

IntelliLux LED-matriselys, radarstyrt cruise control, ryggekamera, sotede bakruter, 8-tommers hovedskjerm med navigasjon, Bose lydanlegg, head-up display (som kan kombineres med varmetråder I frontruta!), oppvarmet ratt …

Da er det ikke mye igjen på ekstrautstyrslista. De nevnte varmetrådene er ekstrautstyr, det samme er ting som 360-graders kamera, adaptivt understell og OPC-styling.

Med en startpris på 334.900 høres dette forlokkende ut – det er bare synd at 4x4 kun er tilgjengelig på de største motorene, og dermed prises fra 574.000 kroner.

Dermed er det nok 1,5-liters bensin med 165 hestekrefter og automatgir som blir «Norges-bilen». Den sniker seg greit under 400.000 kroner, selv for stasjonsvogna. Det er mye bil for pengene.

PS: Vi har ikke kjørt stasjonsvognutgaven, Sports Tourer, av nye Insignia, kun kombien Grand Sport.