Land Rover Freelander

Først publisert i BIL 1 - 1999.

Land Rovers designere har gitt Freelander et utseende som er elegant og en størrelse som mange oppfatter som hendig, og med en rekke praktiske og tiltalende detaljer innvendig. Dette gir forventninger også til kjøreegenskapene – forventninger om at en så tiltalende bil bør ha tilsvarende høy komfort og veiegenskaper. Freelander bekrefter imidlertid at det fortsatt er vanskelig å kombinere gode offroad egenskaper med høy landeveiskomfort.

Sammenlignet med fabrikkens terrenggående modeller Discovery og Defender, har hjulopphenget på Freelander en konstruksjon som ligger langt nærmere en normal personbil. Det gjør en overbevisende jobb på røft underlag, blant annet takket være lang fjæringsvei, men det gir bilen en tendens til å vugge på landeveien. Styringen er ikke spesielt kontant, men styreresponsen er likevel bedre enn hos mange offroad-konkurrenter. På sporete veibane kreves små kurskorrigeringer, sannsynligvis på grunn av de forholdsvis brede dekkene. På den annen side er bilen lett å kontrollere på røft underlag.

To motorvarianter
Etter at importøren først hadde signalisert at de ville ta inn Freelander bare med bensinmotor, ble det i høst tatt inn biler med både 1,8-liters bensin- og 2,0-liters dieselmotor. På grunn av sin trekkevne og nøysomhet blir gjerne dieselmotorer foretrukket av kundene som skal ha terrenggående kjøretøy. Freelanders dieselversjon er ikke av de sterkeste, knapt 100 hk, men den kan vise til et dreiemoment på 210 Nm ved et såvidt beskjedent turtall som 2000 o/min. Bensinversjonens 165 Nm er ikke mer enn det bør være i en bil som veier 1,5 tonn.

Både motor- og hjulstøy er til stede i Freelander i et visst omfang. Hvis støy er et viktig komfortkriterium, er det bensinmotoren du skal velge. Det er betydelig mer støy i kupéen i dieselversjonen. Et annet komfortelement som peker i retning av bensinvarianten, er varmeapparatets kapasitet. Med utetemperatur rundt null grader og med dieselmotor under panseret, tar det ti minutter, eller ca 6 km kjøring, før temperaturnåla rører på seg. Ytterligere noen minutter går før varmen begynner å bre seg i kupéen.

Fartsbegrenser
Gearskiftet er presist og behagelig – bortsett fra i revers. Det gir en svampete følelse å sette spaken i ryggeposisjon, og det er vanskelig å kjenne om reversen virkelig ligger inne. Hill Descent Control (HDC) er et elektronisk system som skal hjelpe sjåføren med å kjøre trygt ned bratte bakker. Det benytter seg av ABSbremsene for å begrense farten til maks 10 km/t. I praksis kan vi si at HDC gjør samme jobben som et reduksjonsgear, men virker bare på laveste gear, det vil si i førstegear og revers. HDC er en nyvinning fra Land Rovers side. Freelander er første ute. Nestemann ut er Discovery, som kommer i april. Funksjonen kobles inn med en knapp på gearspaken og varsles med lampe på instrumentpanelet.

Pluss og minus
I førersetet savner jeg muligheten til å kunne regulere vinkelen på sitteputen. Jeg har en følelse av å gli fremover. Denne følelsen forsterkes av at sitteputen er kort. Derved bidrar den lite til å gi lårstøtte. Jeg sitter høyt og har god oversikt, men sikten på skrå fremover er ikke like god. A-stolpene er nemlig 20 cm brede nederst og skaper en dødvinkel som faktisk kan skjule en liten bil.

Knappene for de elektriske vindusheisene er litt ulogisk plassert langt nede på midtkonsollen, 15 cm foran gearspaken. Med mine lange ben må jeg ha førersetet langt tilbake for å finne en kjørestilling med riktig avstand til pedalene. Da må jeg lene meg frem for å kunne åpne vinduene.

En detalj har designerne virkelig forstått: Hyller og smårom på dashbordet er laget av sklisikker gummi og disse kan enkelt tas ut for rengjøring. En annen detalj er derimot langt fra bra: Bilen er ikke utstyrt med spylere/pussere på frontlyktene.

For potensielle Freelanderkjøpere er det spesielt to ting som trekker: At den er en stasjonsvogn og har permanent firehjulsdrift. Da er det greit å vite at baksetene kan legges sammen med to håndgrep. Derved øker lastevolumet til drøyt 1.300 liter. I bagasjerommet skjuler det seg også et låsbart lite rom (10 cm dypt) under gulvet.

Land Rover Freelander 1.8i:
Motor: 4-sylindret rekkemotor med to overliggende kamaksler, 4 ventiler pr sylinder. 1.796 ccm. 88 kW (120 hk) v/5.550 o/min. 165 Nm v/2.750 o/min. (2.0 di: En overliggende kamaksel, 2 ventiler pr sylinder.1.994 ccm. 71,6 kW (97 hk) v/4.200 o/min. 210 Nm v/2.000 o/min.).
Transmisjon: Permanent firehjulsdrift. Femtrinns manuell gearkasse.
Bremser: Skiver foran, tromler bak, ABS.
Dekk: 195/80R15.
Mål: Lengde: 438,2 cm. Bredde: 180,9 cm. Høyde: 182,8 cm. Akselavstand: 255,7 cm. Sporvidde f/b: 153,4/154,5 cm.
Vekter: Egenvekt m/fører: 1.455 (1.555) kg. Tillatt totalvekt: 1.960 (2.050) kg. Tilhengervekt: 2.000 kg.
Volum: Bagasjerom: 371 liter (VDA). Tank: 59 liter.
Aks. 0 - 100: 11,9 (15,2) sek.
Toppfart: 165 (155) km/t
Forbruk by: 1,30 (0,96) l/mil
Forbruk landevei: 0,86 (0,67) l/mil
Forbruk snitt: 1,02 (0,77) l/mil
Pris: kr 299.500 (332.000)
Data for 2.0d i parentes.