Flunkende ny eller Mille Miglia 1955?

Egentlig er Geneve en så velregissert messe at den nesten er søvndyssende. Men så dukker det opp merkverdigheter. Og gjør det ikke det så kan man alltid støtte seg på Sbarro, han svikter aldri. Unntagen i år. Derfor: en stor takk til Toshihiko Onho.

Publisert søndag 04.03.2001 - 16:56

Av Jon Winding-Sørensen – bilnorge.no
Foto: Rune Baashus

Dypt nede i en kjeller i Messepalasset i Geneve, mellom en gammel Citroën TAV som var blitt oppdratt til å gå på blyfritt, og noen ikke-alt-for-verste mercedes SSKL-lignende saker sto noe som i første omgang var meget vanskelig å begripe.

Ved første øyekast så det ut som en litt knøern restaurering av en gammel italiensk coupé, som kanskje håper å kunne delta i historisk Mille Miglia i år. Kanskje det var en Osca, eller en liten Maserati eller en stor Stanguellini – men dessverre modernisert litt for meget – selv om finishen var begredelig.

Ved neste øyekast var det åpenbart at det var det ikke, og det hele begynte å bli ganske morsomt. For det var åpenbart på de brede dekkene og dørlåsen, som åpenbart var innredet til noe kredittkort-aktig, at dette var ikke spesielt gammelt. Men like åpenbart var det fremdeles at dette heller ikke var en finish som var noen show car verdig.

Hvorpå unge Toshihiko Onho dukket opp. En blanding av designer og mekaniker, forklarte han på dårlig engelsk, at han var. Han levde faktisk av å bygge korte serier på kurante japanske understell. Og kom opp med et album fylt av det ene karosseriet hesligere enn det annet. Men innimellom glimtet det til med riktig praktfulle skapninger. Og denne, som han hadde hatt med til Geneve, var riktig vellykket. Den hadde en hekk som var et Touring Superleggera-karosseri verdig, tettere enn den hekken kan ikke buksebaken sitte på en spansk eksibisjonist, og fronten hadde også helt klart noe av Modena-området ca. 1960 over seg. Og fargen var absolutt den rette.

Han viste meg et lite sikteskår i fronten, det var ikke til å skyte seg inn på overrestaurerte Mercedeser og BMWer med, men – og det var jo åpenbart da jeg så nærmere på det – var simpelthen figuren som illustrerer rotasjonsmotoren til Mazda. Hvorpå han fikk forklart at under dette skallet fant vi en Mazda RX7, nå på 320 hester, og han antydet sterkt at denne ville nå 270 km/t uten et problem, og gå fra null til 100 på 5,1 sekunder.

Derfor ikke tillatt til bruk på historiske løp – men dette ville vært den perfekte følgebil til årets Mille Miglia.

Hvorfor ikke? sa Onho.

Stort bilde av Onhos Mazda RX7