Litt av en dame – hu Ayra!

Volkswagen (Scirocco, Bora) og Maserati (Mistral, Ghibli) har lenge brukt navn på vindtyper når de skulle finne modellbetegnelser. Og Zonda, som i Pagani Zonda, er ganske enkelt en føhn-type-vind typisk for Andes.

Nå gjør Pagani det enda bedre, han kaller simpelthen den nye bilen sin for ”vind”.

Det var det italienske nettstedet Il Volante som for en ukes tid siden fortalte at Pagani hadde beskyttet Huayra-navnet, og nå viser det seg at de hadde veldig rett.

Pagani selv må trå til med en ganske omfattende forklaring: ”De gamle legendene (i Sør-Amerika, der han er fra) forteller oss om Aymara Huayra Tata, vindguden, som kontrollerer brisen og stormen og orkanene, og han er så sterk at han kan løfte vannet fra Titicaca-sjøen og gjøre det til regn som så faller ned over de fruktbare slettene på Pachamama…”

Det hører med til historien at Pachamama er Moder Jord, så vi snakker store krefter her, i Huayra.

Vi snakker nemlig om 700 hk fra en AMG-produsert V12 motor der det er hele tusen dreiemomenter, eller 1000 Nm som det heter på ordentlig. Nå har ikke Pagani sagt noe om prestasjoner ennå, men med en vekt på 1350 kg burde dette bli kjapt.

Nå er det enda ikke sagt for mye om konstruksjonen heller, men bare det at den veier nesten 300 kg mer enn en Zonda R, selv om den er mer enn 20 cm kortere, kan tyde på at den ikke er så hardcore som den opprinnelige 12 år gamle konstruksjonen.

Det blir imidlertid fortalt at alt er nykonstruert, men fremdeles sitter den på den samme akselavstanden, 279 cm, og er altså 461 cm lang, 204 cm bred (pluss 3 cm) og 117 (pluss tre det også) cm høy.

Og så skal den komme både lukket og åpen, og hvis den gamle kostet 1 million euro, hvorfor ikke da 1,5 for den nye?

Dører festet i taket gjør den spesiell, men nå er Gull Wing begrepet igjen reservert Mercedes SLS. Kanskje finner man på noe annet å kalle dette. Dessuten skal den også bygges i en helt åpen utgave, og da slipper man helt unna problemet med å finne riktig betegnelse.

Men hvordan den smarte argentineren (som kjente Juan Manuel Fangio) har organisert de fire bevegelige luftskopene i hvert hjørne, skal bli spennende å se.

Bevegelige aerodynamiske hjelpemidler er meget begrenset tillatt i bilsport, kanskje de har en større fremtid på landeveien?

Det er en selvfølge at vi har mye komposittmaterialer i denne bilen også. Det var jo slik Pagani begynte, han var Lamborghinis autoklav-general før han begynte for seg selv, så karbon og andre stoffer som skal bakes, er noe han kan.

Det er en annen ting han er god på også, og det er å teste. Fire prototyper har han hatt i virksomhet, en av dem er hos AMG og en hos Bosch, og til sammen har disse fire gjort 500.000 kilometer før bilen skal vises for første gang på Genève-utstillingen.

Pirelli har også hjulpet godt til, de har utviklet spesielle P Zero dekk for denne bilen, som skal tåle godt over 375 km/t og sidekrefter på mer enn 1,5 G.

Det blir sikkert mye mer å fortelle når vi får sett på bilen om en måneds tid, men foreløpig, på basis av fotografiene, kan vi trygt slå fast at det er ikke tvil, dette er en ekte Pagani.

Fremdeles en jetflyliknende cab veldig langt forward og et solid hekkparti som overhodet ikke forsøker å kamuflere hvor motoren befinner seg. Og selvfølgelig har den fremdeles tørrsump for å komme så langt ned i ramma som mulig.