Nissans vakre småbil

En liten avsporing først: Genève-utstillingen er stapp-full av celebriteter. Såpass alvorlig tar man lokale skjønnhetsdronninger og annenklasses skuespillere, at messearrangøren sendte ut en lang liste før pressedagene om hvem som skulle være hvor.

Jeg kjente ikke et navn, men da jeg så at Marc Sway skulle være der, fryktet jeg det verste. At Nissan skulle bruke en Sway til å promovere sin nye Sway, og det hadde blitt litt pinlig.

Jeg har nemlig hørt ham på en klubb her i nærheten en gang (mer om det i en annen, litt mer sideblikkede historie fra Genève) og fattet egentlig ikke poenget.

Men der var han ikke, Nissan nøyde seg med Bianca Gubser, en sveitsisk modell, men allikevel VIP nok til å komme på listen.

Men det var Sway som var stjernen.

Knekker koden
Og den har knekket den meget vanskelig koden på hvordan man får en liten femdørs hatch til å se bra ut.

Den er litt kortere, men vesentlig bredere enn Mazda 2, har helt andre proporsjoner, og bruker – det skal innrømmes – noen konseptbiltricks for å få det hele til å gå i hop. For eksempel bakmonterte bakdører og null midtstolpe.

Kanskje ikke klar for produksjon akkurat den, men fronten er det definitivt. Med den stadig tydeligere V-Motion grillen og de litt skumle boomerangformede hovedlysene som ser ut som de ser på deg – så lenge du står foran bilen i hvert fall.

Deformert X
Det de kaller en «deformert X-struktur» i taket ser også ganske fiffig ut, samtidig som det sies at den hjelper til med karosseristivheten.

Linjen som løfter seg ved C-stolpen, de oransje innslagene, taket som ser ut som det flyter og det velformede frontpartiet, er alt sammen med på å gjøre dette uttrykket helt spesielt, og helt spesielt vellykket.

Og dessuten kan man allerede nå se ganske klart for seg hvordan dette vil ta seg ut når NISMO får laget sine vanter på den.

Masse aluminium inni, blå, hvit og oransje palett, pluss mange innslag fra IDx-konseptet gjør at interiøret holder samme høye nivå som eksteriøret.

Lang prosess
Det er ikke et ord om hva som skal få Sway til å flytte seg, det er det da heller ingen som bryr seg om akkurat nå. Det eneste vi bryr oss om er at den bør komme i produksjonsstand uten for mange endringer.

Da jeg snakket med Shiro Nakamura (og utvekslet kontrabass-ganger) ved presentasjonen av Infinitis QX30, sa han noe i retning av at det er først nå, femten år etter at han ble Nissans design-topp, at han begynner å bli forholdsvis fornøyd med hva de gjør.

Ganske beskjedent, han har et par strålende fyrtårn å vise til, og ikke minst er de ferskeste Infiniti-utgavene veldig lovende.

Jeg lurte faktisk på om Sway var Alfonso Albaisas bil før han overtok som designsjef for Infiniti, men det var det ikke, sa Nakamura. Dette var et globalt prosjekt, med tyngdepunktet i Europa.

La oss håpe det fortsetter slik. Dette er Hot Hatchens Funky Fremtid.