Honda Prelude 2.0i

Først publisert i BIL 6 - 1997.

Jeg må innrømme at det er to bilprodusenter som imponerer meg mer enn andre når det gjelder motorer, nemlig Honda og BMW. Av og til, når konkurrentene har kommet med nydelige motorer, har jeg tatt meg i å fundere på hva Honda og BMW skal gjøre nå. Men en kort prøvetur har alltid gitt samme resultat og bekreftet at Honda og BMW fortsatt har et lite overtak; så også denne gang. Har du ikke opplevd en Honda-motor på en stund skal du unne deg en prøvetur i den nye Prelude. Bare lyden og motorgangen til den relativt snilt trimmede to-literen er grunn god nok til å legge 260.000 kroner på disken. Vel og merke hvis det er en 2+2 sportskupé du er på jakt etter.

For nydelig motor til tross, vi kommer ikke utenom at Prelude har et noe begrenset bruksområde sammenlignet med noen av konkurrentene. Honda har først og fremst utviklet denne bilen for to personer, baksetet rommer til nød to unger, men glem å dra på langtur med to voksne i baksetet. Det blir for trangt. De to som sitter foran har derimot god plass. Førerplassen er ikke blant de beste når det gjelder ergonomi og sittekomfort. Honda vil fortsatt at vi skal ta hånda fra rattet når vi skal slå på vindusviskerne og vi savner muligheten til å regulere sitteputens vinkel slik at vi kan få litt bedre lårstøtte.

På grunn av den manglende lårstøtten, var det flere i redaksjonen som klaget over sittestillingen; forholdet mellom sete, pedaler og ratt stemte ikke. Jeg hadde derimot et par lengre turer og etter litt justering fram og tilbake med setet og opp og ned med rattet, fant jeg en behagelig, men ikke optimal kjørestilling. Mitt råd til Honda er derfor at de dropper høydejusteringen av setet og heller monterer inn en vinkeljustering av sitteputen.

Interiøret ellers er i kjent Hondastil. Dashbordet er lavt og du har utsikt over et ekstremt lavt panser. På dette punktet er det få – om noen biler med frontmotor – som slår Prelude. Trykk-knappbetjening av varme/-ventilasjonsanlegget kan jeg styre min begeistring for, men jeg setter derimot pris på andre praktiske detaljer som for eksempel det kombinerte oppbevaringsrommet og koppholderen mellom setene.

Det er ikke interiørdetaljene, men motoren og kjøreegenskapene som gjør Prelude til en så fin opplevelse. To-literen er en forholdsvis enkel sak med en overliggende kamaksel og fire ventiler pr sylinder. 134 hk og 179 Nm er ikke tall som imponerer, men Honda-motoren har en karakteristikk som gjør at det umiddelbart føles som om det er 150 hk under panseret. For en gangs skyld har vi her en Honda-motor som mister pusten før turtellernåla treffer rødmerkingen, ved 6.000 o/min kan du bare finne et nytt gear. Det ikke mer å hente, men du verden så akselerasjonsvillig motoren er opp til dette turtallet. Den maler som er turbin og har akkurat den rette snertne låten, sportslig uten at den oppleves som støyende.

Dette er en motor som innbyr til å bli kjørt på turtall, men som ved 80 - 90 km/t har nok krefter i femtegearet til at transporten skjer uten overdreven bruk av gearspaken. Gearskiftet er noe av det bedre jeg har vært borti på en stund. Passe tungt til å gi følelsen av kvalitet, men likevel lett nok til presise og kjappe gearskift.

Prelude har hjuloppheng bygd etter kjent Honda-oppskrift. Det betyr doble bærearmer på alle fire hjul. Resultatet er overbevisende. Det er mulig det finnes biler som har bedre veigrep enn Prelude, men når vi legger sammen fjæringskomfort, balanse, stabilitet og presis styring, tør jeg påstå at ingen sportskupé til rundt 300.000 kroner er i nærheten av dette. Litt frisk kjøring på svingete vårveier med til dels kraftig telehiv avslørte at fjæringen er en liten tanke myk, men så lenge det ikke går utover stabiliteten og veigrepet har det ingen betydning. Prelude krenger lite og har en presis styring som nok er litt mer levende enn noen vil sette pris på, noe som i hovedsak skyldes at importøren hadde utstyrt vår bil med 16-tommers hjul i stedet for 15-tommerne som er standard. En liten tendens til sporing på piggslitte hovedveier viser at en skal være litt forsiktig med å gå for mye opp i dekkdimensjon hvis en vil beholde den nydelige balansen i bilen.

Rimeligste Prelude koster i underkant av 260.000 kroner, mens vår bil koster 292.900 og har ABS-bremser og soltak som standard. Klimaanlegg koster 13.000 kroner, mens du må ut med 4.700 kroner for metallic lakk. En "komplett" Prelude 2.0i koster 310.600 kroner, og den er verdt det.

HONDA PRELUDE:
Motor: 4-sylindret rekkemotor med en overliggende kamaksel og fire ventiler pr sylinder. 1.997 ccm. 98 kW (134 hk) v/5.300 o/min. 179 Nm v/5.000 o/min.
Transmisjon: Forhjulsdrift. Femtrinns manuell gearkasse.
Bremser: Ventilerte skiver foran og skiver bak. ABS.
Dekk: Yokohama A-028 205/50VR16. Originalt: 195/65HR14.
Mål: Lengde: 454,5 cm. Bredde: 175,0 cm. Høyde: 131,5 cm. Akselavstand: 258,5 cm. Sporvidde f/b: 152,5/151,5 cm.
Vekter: Egenvekt m/fører: 1.365 kg. Tillatt totalvekt: 1.680 kg.
Volum: Bagasjerom: 284 liter (VDA). Tank: 60 liter.
Aks. 0 - 100: 9,2 sek
Toppfart: 201 km/t
Forbruk by (ECE): 1,05 l/mil
Forbruk 90 km/t: 0,65 l/mil
Pris: kr 292.900,-