Kia på nye veier

Det jeg lurer på er om dette er første gang Peter Schreyer, Kias designsjef, står i spissen for et bakhjulsdrevet prosjekt. Hans karriere hos Volkswagen (etter at han hadde vært mange år i Audi) var så kort at jeg tviler på at han hadde noen innflytelse over noe Bentley-prosjekt.

Og ja – jeg vet at Kia (og Hyundai) har bakhjulsdrift på de store bilene sine, men jeg vil da for Schreyers skyld håpe at han ikke hadde noe med dem å gjøre.

Her har han imidlertid ikke noe å skamme seg over. Dyktig gjort hele veien, selv om det er ting jeg fremdeles ikke er helt sikker på.

Profilen er ikke spesielt spennende, det er en slags IKEA-standard alt for mange bruker nå. Denne svakt hvelvede fastback-fasongen som får et ekstra trøkk når man skal plassere fire dører uten midtstolpe under den.

De One-77-aktige luftinntakene på hver side av grillen er kanskje heller ikke på toppen av ønskelisten min, akkurat som jeg synes det er på tide at Kia får et fjes der grillen har bestemt seg for hvordan den skal se ut. Ikke som en munn midt mellom sutring og smiling.

Hvis jeg også legger til at undersiden av dørene, med den karbon-liknende platen som sikkert er der for et eller annet optisk trick-formål bare virker støyende, er jeg ferdig med det kritiske.

Jeg synes det er veldig gøy at krom eller børstet aluminium eller stål blir erstattet med noe som ser ut som bronse i listene rundt vinduene. Det er helt klart noe som kommer nå, alternative utvendige flater og effekter.

Men man ser det enda mer i interiørene, hvordan det tenkes nytt ved hjelp av nye materialer.

Her sier linjene minimalisme, mens materialene sier overflod og luksus. Det blir en lekker kontrast – setene som ser ut som de svever over gulvet, trukket i et skikkelig heavy skinn. Det hele i latte-generasjonens nye, trendy brune valører.

Instrumentene som er bygget opp over transparent, organisk LED-teknikk, kan hente opp en endeløs rekke informasjoner, og bruker et minimum av kontrollorganer for å få det til – en annen kontrast vi ser stadig oftere.

Når Kia forteller meg at ”GT føles som en reise inn i våre sjeler…”, er jeg i ferd med å gi opp. Men når de avslutter med at ”… den er et forspill til det som skal komme”, så våkner jeg igjen og begynner å glede meg enda mer til det Kia skal vise fremover.

Slik denne bilen står der nå, på standen i Frankfurt, måler den 469 x 189 x 138 cm, på en 286 cm akselavstand. Under panseret foran sitter det en V6-motor som leverer 395 hester og 534 Nm gjennom en 8-trinns automat til bakhjulene. Det skal bli gøy i produksjonsform.