Vekker oppsikt

Først publisert i bladet BIL nr. 2-2019

La meg ta deg med tilbake til 2003 og Frankfurt Motor Show. Der stod Opels kommende luksusbil, Insignia Concept. En 4,8 meter lang sak med skyvedører bak, men mest av alt: 5,7-liters V8 Corvette motor, 344 hk og hydropneumatisk fjæring. Her var det ikke spart på noe.

Da Insignia først overlappet og deretter erstattet Vectra mot slutten av 2008 var det luksuriøse tonet ned til storbil for folk flest a la historiske Rekord, og plattformen kun en videreutvikling av den Opel hadde benyttet seg av i siste Vectra. Du fant den også i Saab 9-3, som for det meste ikke var annet enn en Vectra under skallet.

Futt nok
V8 var naturligvis bare et påfunn for å skape oppmerksomhet, men V6-eren fra Cadillac på 2,8 liter som Opel hadde kost seg med i Vectra (280 hk) fikk en oppgradering til 325 hk og tok etter hvert plass i en ganske så sinna Insignia OPC.

Det var tider det.

Med inneværende generasjon av Insignia var det slutt på V6, men ikke nødvendigvis ytelsene. For en toliter med turbo sparket ut hele 260 hk både i kombien og stasjonsvogna. Så festen var slett ikke over for norske Opelfans før ut i 2018. Jeg sier ikke at 1,6 liter og 200 hk er puslete, men uten AWD blir det ikke helt samme festen.

Men vent litt: En to liter diesel, AWD og 210 hk har jo vært her noen tid, både som Grand Sport kombi og Country Tourer stasjonsvogn. Og som troll ut av eske dukket en GSi-utgave opp i begge karosseriformer, senket og med adaptivt understell, Brembo-bremser, 20 tommer store hjul, svart taktrekk og klart mer sportslig utformede seter.

Markerer skille
Dette er virkelig et løft, og markerer at Opel, til tross for skifte fra amerikansk til fransk eierskap, vil kjempe for å beholde særpreget. For Insignias del er det neppe noe problem i og med at bilen står på en amerikansk plattform og kommer til å gjøre det i hele denne utgavens levetid.

Insignia GSi er virkelig en flott bil å kjøre. Stor, komfortabel nok i den sportslige innpakkingen med massasjeseter du fint klarer mange timers reise i, mer styrepresis enn de fleste andre storbiler og sinna nok til at hatten blåste av for lenge siden.

Det brummer ikke like elegant som den gang det befant seg en bensinsekser under panseret, men dieselstøyen er i det minste ganske godt pakket inn. Så skulle jeg hatt en familiebil som tar seg bra ut og jeg ikke behøvde å se på prislappen – eller enda viktige, restverdien – hadde Insignia GSi kommet svært høyt opp på lista.

Men hvorfor så konservativ på grensen til kjedelig innvendig? Ikke det at informasjon mangler eller er vanskelig å finne fram til på infotainment-skjermen eller displayet midt i instrumentpanelet, men Opel befinner seg i en usedvanlig konkurranseutsatt posisjon, så til tross for alt utstyret er jeg redd dette blir vel traust fram mot 2020.

Sjokkpris
Likevel står prisen tilbake som det største problemet, og som tok min litt høye stemning brått ned på bakken igjen. 760.000 kroner for kombien (10.000 kroner ekstra for stasjonsvogna) er sannsynligvis langt mer enn merkevaren Opel tåler for tiden.

Så hvorfor koster Insignia GSi med 210 hk det samme som eksempelvis en reell konkurrent som BMW 520d xDrive, med 190 hk, automat og ekstrautstyr for over 200.000 kroner?

Forklaringen er å finne i det norske engangsavgiftssystemet som skattlegger høyt utslipp hardt. Der Opel på grunn av 187 gram/km i CO2-utslipp pålegges 326.494 kroner i avgift, slipper BMW med kun 124 gram CO2 i utslipp unna med 140.734 kroner.

Enn så bra jeg hadde det i Insignia GSi, og enn så godt jeg liker det jeg ser fra utsiden, er jeg redd dette blir usedvanlig vanskelig sett i forhold til EUs skjerpede CO2-krav fra 2021 hvor produsentene pålegges flåteutslipp på maksimalt 95 gram/km.

Liker: Svært enkel å kjøre

Liker ikke: Ikke av klassens største