Med klørne inn

Først publisert i BIL 6 - 2007.

Jaguar har alltid hatt sine toseters sportsvogner. XK 120 satte virkelig merket på kartet og var vel den første Jaguaren med Jaguar-navnet som ble virkelig verdenskjent. Hjemvendte amerikanske soldater elsket den, og man behøvde ikke være et geni, som Jaguar-skaperen William Lyons var, for å forstå at det opprinnelige navnet, SS, ikke var så smart å bruke etter krigen.

C-typen var en annen milepæl, den var den som fikk Jaguar ut på racerbanene og som la grunnlag for legendariske D-Type med en lang rad Le Mans seire på rullebladet. E-Typen en vel fremdeles et ikon for alle bilinteresserte og lever fremdeles høyt i det kollektive bilminnet.

Legende eller virkelighet

Så sitter jeg bak rattet på en XKR og lurer veldig. Er dette en glitrende bil, eller er det historien, legenden, myten jeg sitter og nyter? Svaret er selvfølgelig, som alltid når jeg begynner å debattere Meningen Med Livet med meg selv: begge deler.

At Jaguar er et bilmerke med en lang, romantisk historie bak seg behøver ikke bety at det ikke også kan være førsteklasses biler. Eller omvendt, selvfølgelig går det an å lage glimrende biler, selv mot et bakteppe av spennende bilhistorie, enestående konstruksjoner og fantastiske resultater.

Det er da jeg må ta meg selv i nakken og forsøke å hente frem BMW 6-Serie eller Maserati Coupé eller Mercedes-Benz SL fra ryggmargen. Hvorfor i all verden skal man kjøpe en Jaguar i stedet for en av de to tyske premiummodellene eller i stedet for den temperamentsfulle italienske damen med de runde formene?

Galla og golf

Det er ingen grunn til å redde seg bak flosklene her. Ingen av de to tyske bilene er hva du ville kunne kalle gørrkjedelige, kliniske überbiler, og Maseratien er ingen hysterisk italiensk sopran som først kommer på kammen fra 7000 og oppover.

Alle disse fire er komfortable reisebiler med glimrende plass til to, med muligheter for å presse inn to til, og med muligheter for både galla og golf i 14 dager i bagasjerommene. Alle bilene kan brukes til ukens tur til Supermarkedet og til Oslo-Stavanger og retur – helst over fjellet – på innsiden av et døgn. Med en forfrisket og svært fornøyd fører bak rattet.

Det er heller ingen grunn til å forsøke å gjøre Jaguaren rasjonell og fornuftig. Jeg tror nok at dersom du de siste 15 årene har drømt om å få kjøre en slik bil vil du ikke akkurat være begeistringsbesvimelsen nær hvis du endelig få sjansen til å sette deg bak rattet, med transponderen i lommen og trykker på startknappen. Du er ikke på en annen planet. Og når du legger giret inn og trykker på gassen kommer du ikke til å måpe.

Du vil selvfølgelig kjenne at dette er svært kompetent og du vil se og føle og lukte at du befinner deg i et eksklusivt miljø, og sammenliknet med den gamle Vauxhall’en din (selvfølgelig kjører vi engelsk!) er denne rask. Svært rask. Men ikke akkurat noen rekordbil.

Tradisjonsbærer

Men så er vi litt handikappet da. Vi kjenner til de sinnsyke Etypene som herjet i amerikansk klubbracing. Vi leste engelske bilblader da fabrikken brant og levende bilder av forkullede D-typer ble vist på Filmavisen. Og vi husker fremdeles hvordan engelsk bilindustri effektivt forsøkte å ta livet av seg selv og også Jaguar var på vei til hoggern da Ford steppet inn og førte tradisjonen videre.

Blant annet derfor er Jaguarnavnet så mye mer enn bare enda et bilmerke. Jeg mener, de to politifolkene som forsiktig lurte på om vi kunne ta et bilde av dem ved siden av bilen har vært ute en vinternatt før. Den ene hadde sågar sluttet med motorsykler ”aktivt”, både på jobb og privat, fordi han var redd det skulle bli for mye. Så nå tutlet han bare rundt på en Aprilia 1000!

Aprilia 1000, for dere som ikke helt har peiling på to hjul, tilsvarer for eksempel en Ferrari 430. Altså ikke den verste, bare den nest verste. Å velge noe slikt til avvenning – i min bok er det kult nok. Og allikevel ville han ha et bilde av seg selv ved siden av denne bilen.

Det sier vel egentlig alt om bilen. Den er et smykke, den representerer god smak milevidt fra bling bling, og den sier selvfølgelig også ”god råd”. Glimtet i øyet sier også, ”kom igjen hvis du tør, men jeg tør mer enn deg”.

Kattens lek

Det ville være bløff dersom jeg antydet at jeg utfordret bilen skikkelig iløpet av en lang weekend på tørre norske vårveier. Men likevel var det nok til at jeg fikk fornyet respekt for Jaguars chassisfolk. Denne konstruksjonen er ti år gammel, men fikk et skikkelig løft på London-utstillingen sist sommer. Tøffere grill antyder litt mer ”her mener vi alvor”, feitere hjul og åpningene på panseret understreker akkurat det.

At den også har fått 20 hester mer fra den kompressormatede V-åtteren låter kanskje ikke så imponerende, men et dreiemoment på 560 Nm monner.

Det er når man begynner å la motoren leke at man merker den andre siden av denne katta. Ingen spesiell grunn til å bruke manuellalternativet på girkassen, og i hvert fall ingen grunn til å koble ut de elektroniske kjøre- og stabiliseringsassistentene – dette blir passe
hårete likevel.

For plutselig har den fått klørne ut, ikke for å skade deg, men for å holde seg fast. Det kommer et punkt hvor bilen går over fra å være den silkemyke kosete pusekatten til å vise et skikkelig jaktinstinkt. Jakte på hva? Kanskje på noe så primitivt som gode kjøreopplevelser? Du merker at den setter seg mer nedpå, akkurat som den huker seg sammen, og – dette er virkelig spooky, men jeg opplevde akkurat det samme på den gamle XJS som man virkelig skulle tro var umulig å kjøre fort (der tok man feil!), – at det virker som om bilen krymper rundt deg.

Jeg påstår ikke at den blir noe lettere – på tross av avanserte aluminium-strukturer føles det som den veier enda mer enn de oppgitte 1665 kg og kan være en håndfull å kaste rundt på – men jeg påstår at den blir mindre. I bytrafikk reiser du deg opp i setet for å være sikker på at du ikke tar med deg det hushjørnet. På landeveien, med Tempo, plasserer du den på millimeteren, tilbakelent, avslappet i setet, med antydning av Mille Miglia i munnviken. Dette behersker du, udramatisk og flytende flytter du deg fortere og tryggere enn du trodde var mulig.

I hvert fall oppfatter du det slik. For dette er en bil som gir føreren komplementer. Det er som om katta maler etter en spesielt utfordrende sving-brems-gass-svingsving-gass-kombinasjon og forteller deg hvor fornøyd den er med deg. Og jeg lurer på om det er her hemmeligheten ligger.

Det er ingen av de andre konkurrentene som svarer deg så fornøyd som denne, når du har gjort det som den ventet av deg.

PS
En liten personlig avslutning, som nok viser at jeg er et offer for romantikk og myte. Jaguar var den første fabrikken som sendte meg en tykk, innholdsrik konvolutt da jeg var seks år og med bildilla, og begynte å sende rundt tiggerbrev på dårlig engelsk med bønn om brosjyrer. Slikt setter spor.

Fakta om Jaguar XKR 4,2 V8 Coupé: