Bauhaus på hjul

Dette er en av favorittbilene mine. Ever. Fantastisk at jeg fant den som en taxi, så jeg hadde en unnskyldning til å innlemme den i denne serien.

Jon Winding-Sørensen

Publisert mandag 19.12.2011 - 14:29 Sist oppdatert onsdag 21.12.2011 - 12:02

<br>Hanomag Type 2/10 PS "Kommisbrot" Taxi:<br> — Hanomag Type 2/10 PS "Kommisbrot" Taxi:

Hvis jeg skulle lage en liste over bilverdenens 25 All Times Great, ville Hanomag type 2/10 PS – eller Kommisbrot som den het på folkemunne – ha sin naturlige plass der.

Først og fremst fordi den ser så bra ut. Rene linjer, form som definitiv følger funksjon, verdens første pontoon-karosseri. Rent Bauhaus 75 år før Audi fant ut at det kanskje ville gi deres kjedelige design ekstra kred å kalle det Bauhaus.

Hvem som egentlig formga den er vel dessverre blitt borte i bilhistorietåka (jeg skal se skikkelig etter en dag), men det spiller ingen rolle. Bilen står stolt på egne hjul den dag i dag. Også som kabriolet, forresten, fasongen var jo ideell til å skrelle taket av.

Men også konstruksjonen var avansert fordi den var så enkel. En ensylindret 500-motor lå baki der et sted og drev bakakselen. Ikke bare var den ikke uavhengig, men den var heller ikke utstyrt med noen differensial.

Selv tredjegiret, som var toppgir, klarte å gi den såpass mye toppfart at det var viktig at hastighetsforskjellen på ytre og indre hjul skulle bli utjevnet av noe såpass tungt og komplisert som en diff.

Men samtidig, vi snakker om en motor med overliggende ventiler – i 1924! Og vi snakker om noe som var nesten selvbærende – karosseriet sørget for å stive opp plattformen i vesentlig grad.

Og vi snakker om et karosseri der skjermene var integrert i resten av karosseriet og ikke lagt på i etterkant. Så innvendig bredde var som i en av de mye større limousinene. Samtidig som man kunne bygge gulvet ekstremt lavt siden all mekanikken var konsentrert i hekken.

Det hele veide ikke mer enn 370 kg, og den kunne nok klare 60 km/t. Men det viktigste var at den nesten ikke brukte bensin - forbruket lå jevnt på under en halv liter pr. mil.

Nå kan man selvfølgelig tilføye at det var mer enn nok, siden bilen bare kunne frakte sjåføren pluss en passasjer. Men her har vi selvfølgelig samme argumentasjon som for dagens el-biler: ”hvor ofte kjører du mer enn 70 km pr dag?”

Her var argumentet: ”Hvor ofte er det mer enn en passasjer pr. taxi-tur?” Var dere flere fikk dere kapre en Brennabor – eller en av de futuristiske Rumpler-bilene som også trafikkerte Berlins gater i 1920-årene.

Mer enn 15.000 av disse ble produsert fra 1924 til 1928. Mange ble bokført til inntil 400 km/dag, men etterhånden var det særlig mangelen på varmeapparat som gjorde at publikum så seg om etter annen transport.

Vi snakker gjerne om et hjul i hvert hjørne i dag, men dette er ekstremt: akselavstand 192 cm, total lengde 278 cm! Utvendig bredde var bare 118 cm. En høyde på 160 cm gjorde det enkelt å stige inn og ut med stil

Og Kommisbrot? Selvfølgelig klarte Berliner-humoren å se likhet mellom bilens fasong og formen på det primitive brødet som ble delt ut til soldatene.