Det var en gang en Jeep

Selvfølgelig kommer et slikt navn av at det var en Jeep i bånn her. Det hele startet naturlig nok etter den andre verdenskrigen, da amerikanerne lot hundrevis av meget brukbare Jeeps være igjen.

Det tok ikke lang tid før de ble bygget om så de tok et utrolig antall passasjerer på Jeepens utrolig korte akselavstand. På den måten ble små landsbyer knyttet sammen, og i storbyene kunne innbyggerne nå fraktes fra den ene siden av byen til den andre.

Etter en stund måtte myndighetene vise muskler og begynte å regulere virksomheten. Både utformingen av kjøretøyene og kravene til førerne.

De siste er ekvilibrister. Dette er taxier som følger faste ruter, men uten holdeplasser. Man vinker dem ned fra der man står på fortauet og banker i taket når man skal av.

Pengene dine transporteres fra hånd til hånd av medpassasjerene, og vekslepengene kommer tilbake på samme måte.

Tiden det tar, må du ta med i beregningen, for han stanser ikke før du har fått pengene tilbake. Du må med andre ord følge med på sjåførens temperament, de aggressive klarer nesten en kilometer på en slik operasjon. De mer forsiktige nøyer seg med et par hundre meter.

Den vi viser her er typisk på den måten at den er overveldende dekorert, både med lakkfarger og med figurer. Noe av dekorasjonen kan være religiøs, noe kan ha med horoskoper å gjøre, men stort sett er det bare fargerikt uten noen dypere betydning.

Selvfølgelig har Jeepney vokst med årene. Nå snakker vi fjerde og femte generasjon, og mange bygges nå fra bunnen av, uten antydning av et eneste Jeep-gen. Men fremdeles har de det felles at man sitter på tverrgående benker, ansikt mot ansikt.

Det er forresten også en forklaring på navnet – ”ney”-delen av Jeepney kan komme av det franske genou, kne – og beskriver at man sitter med knærne inni hverandre.

I sin tid var dette en stor industri, Sarao var en produsent like godt kjent der som Volkswagen er i resten av verden. Men sakte og sikkert har produsentene forsvunnet.

Nå er det imidlertid håp om en fornyelse, for store interesser, delvis med kinesisk kapital, har begynt å lukte på elektriske utgaver. Greenpeace er også med på enkelte av disse rutene der e-Jeepneyen lades fra en plugg der strømmen produseres av biodrivstoff.

Heldigvis kan man slå fast at selv om disse både er moderne og fornuftige, ser de akkurat like vanvittige ut som deres gamle, bensinbrennende brødre.

Den vi har bilde av her kommer fra det Tekniske Museum i Berlin – det er derfor det står Berlin – Manilla på siden av den. Den turen har den faktisk gjennomført. Med sin 2,4-liters 60-hesters firer og sine 1600 kg og med oppunder 90 km/t som toppfart.

Vil du ha flere av disse fantastiske kjøretøyene: Vær så god, her får du så det holder: http://jeepney.man.freeservers.com/