En dør, rett i fleisen

Det er mye spesielt ved Tokyo-taxier. For eksempel er det på tide at passasjeren lærer hva antimakasser er.

Jon Winding-Sørensen

Publisert tirsdag 06.12.2011 - 09:43 Sist oppdatert torsdag 08.12.2011 - 00:02

<br>Toyota Crown Tokyo-taxi<br> — Toyota Crown Tokyo-taxi

Nytt for deg? Oldemoren din heklet dem. Ganske nydelige. Du møter dem fremdeles på mange fly. Og i Tokyo-taxiene finner du dem overalt.

De små tøystykkene plassert på seter i hodehøyde, som egentlig er der for å beskytte møbelstoffet mot bakhoder med et overskudd av fett i.

Det var ikke disse dekorative innslagene som var det første som slo meg da jeg debuterte i en taxi i Tokyo. Det var døren. Bokstavlig talt.

Jeg bøyde meg ned for å ta etter dørhåndtaket og fikk hele døren rett i ansiktet. Fjernstyrt fra førerplassen, lærte jeg fort. Den lukkes også ved fjernbetjening.

Jeg var i Tokyo allerede på 70-tallet, da ble døren betjent av et sinnrikt system med håndtak og stag – helt mekanisk. I dag er det lydløse elmotorer som sørger for det. Men akkurat samme prinsipp – sjåføren blir dritsur dersom du tar et godt tak og smeller igjen døren.

Mer man må huske på? Man gir ikke tips og, la meg si det slik, i nydelige uniformer, med hansker og ofte en stilig lue, virker sjåføren så proff at det ville være vulgært å tilby ham tips.

Og dersom det lyser et grønt lys i frontruta betyr det at klokka er mellom 23 og 05 og at prisen derfor er ca. 30 prosent over normal.

Og så bør man alltid prøve å ha med adressen man skal til skrevet ned på en lapp, på japansk. Langt fra alle sjåførene snakker engelsk, og Tokyo er et slikt virvar av små gater og veier at du må ikke bli forundret dersom føreren bruker noen minutter over en kartbok – det er bare for å sikre deg greieste ruten.

Selv har jeg en forkjærlighet for lysene på taket, som forteller hvilket selskap som eier denne drosjen. Det er utrolig mange av dem. Nedlagte PingMag har en herlig artikkel om akkurat dette her: http://pingmag.jp/2008/03/13/taxi-lights/

Taxiene er veldig ofte skrapte utgaver av Crown – som nå vel er i sin 14. eller 15. generasjon og bygget for naturgass-drift. Den vi har bilde av her tilhørte Nihon Kotsu-selskapet og har en stilisert kirsebærblomst som varemerke.

Akkurat denne bilen har gått nesten 500.000 km før den ble pensjonert. Da den ble tatt ut, i 2004, var det 55.000 taxier i Tokyo som skulle betjene 12 millioner innbyggere.

Spesifikasjonene er enkle: 2-liters firer på litt over 80 hk. Den veier halvannet tonn og bruker gass tilsvarende litt under en liter/mil. Toppfart er nesten 150 km/t, men jeg kan forsikre at en typisk Tokyo-taxi er oftere nær null enn 100 km/t.