Forever Taxi?

Dersom Mercedes-Benz har et handicap, at de assosieres med drosjer, så er det nok denne modellen som er skyld i akkurat det.

Jon Winding-Sørensen

Publisert tirsdag 06.12.2011 - 10:03 Sist oppdatert lørdag 10.12.2011 - 00:02

<br>Mercedes-Benz 180D:<br> — Mercedes-Benz 180D:

Mercedes 180, selvfølgelig som diesel, med andre ord 180D, er vel inkarnasjonen av taxi. Jeg tror ikke man skal være veldig gammel for å assosiere denne med drosjetrafikk, selv om den siste utgaven ble produsert for 50 år siden.

For meg er det drosjeholdeplassen ved Østbanen, stapp full av disse bilene når vi kom hjem fra påskeferie, som er bildet på drosjer i Oslo. Det var vel også de eneste gangene vi virkelig tok drosje – det var litt høytidelig fremdeles, i midten av 50-årene.

W120 het denne modellserien. Det var vel den første moderne småbilen (alt er relativt) fra Mercedes-Benz. Selvbærende konstruksjon og et moderne karosseri – ponton-typen ble den kalt.

Stilmessig ligger den midt mellom 170 – med preg fra før krigen, og Fintail-bilene, de som så ut som de var tegnet med linjaler hele veien, og som altså hadde antydninger til finner der bak.

Heckflosse, som det så sjarmerende heter på tysk. (En pussig detalj, den nye modellen som avløste ”vår” W120 hadde betegnelsen W110. Typenumrene til Mercedes har ikke alltid vært enkle å forstå)

”Vår” bil var imidlertid en av de nydeligste Mercedesene noensinne. Men det var vel ikke derfor den ble så populær som taxi. Hva grunnen til det kunne være, aner jeg ikke.

De var jo ganske små, datidens C-Klasse. Ikke spesielt enkle å komme ut og inn av. Og begrenset bagasjeplass.

Men fabrikken hadde øremerket taximarkedet, det ble utgitt egne taxibrosjyrer, akkurat som resten av salgsmaterialet den gangen: med nydelige tegninger av Walter Gotschke.

Og bilene var jo utrolig solide – spesielt de som var utstyrt med OM 636 dieselmotoren. Vi hørte stadig om motorer som hadde gått 1 million km – da fikk sjåføren en egen nål.

Men 43 hestekrefter dro jo ikke akkurat snerken av grøten. Allikevel ble dette fort også Norges mest solgte taxi. Blant annet på grunn av slike innslag som dette:

”Bilparken bestod av amerikanske merker som Chevrolet, Dodge, Ford og DeSoto. Den første europeiske drosje kjøpte Arthur Ness i 1953. En Mercedes 180 D, men fram til 60 tallet dominerte de amerikanske bilene”.

(Tenk hvis det hadde vært mer norsk taxinostalgi som den man finner på hjemmesiden til Verdal Taxi. Det er jo også en del av norsk kulturhistorie)

Bilen ble bygget fra 1953 til 1962, og når vi trekker fra 190 SL (samme modellbetegnelse, men ikke særlig egnet som taxi), ble det bygget ca. 442.000 av denne serien.

Hvor mange av dem som var taxi kan ikke Stuttgart fortelle, men de slår fast at nesten halvparten var utstyrt med dieselmotoren. Det var ikke mange private brukere av diesel den gangen.

Men la meg avslutte med et lite spørsmål til slutt. Også på bilder av tyske 180 D taxier er bilene svarte. Når, og hvorfor, begynte tyske drosjer egentlig med den gørrkjedelig eggeskalleksteriørfargen sin? Jeg aner ikke, men jeg skulle gjerne vite det.